Hannibal Sehested
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hannibal Sehested (født 1609 på Arensborg på Øsel i Estland, død 23. september 1666 i Paris) var stattholder (i Norge) og riksskattemester. Han giftet seg 6. november 1642 med Christian IVs og Kirsten Munks datter Christiane.
Han ble født på Arensborg, Øsel. Sønn av lensherre Claus Maltesen Sehested og Anne Nielsdatter Lykke. I 1629 kom han inn på Sorø Akademi, og reiste senere til England, Nederland, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania. I 1640 ble han utnevnt til riksrådsmann. Allerede i 1636 ble han forlovet til Christian IVs 10 år gamle datter som han giftet seg med like etter at han ble utnevnt til stattholder i Norge i 1642.
I Norge bygget han blant annet opp næringslivet og byråkratiet. Han hadde også et mål om å skaffe Norge, og dermed seg selv, størst mulig selvstendighet fra den danske kronen.
I 1647 led han et nederlag og ble tvunget til at norske lensherrer skulle betale lensinntektene direkte til det danske rentekammeret i København. Etter at Frederik III kom på tronen i 1648 ble Sehested anklaget for økonomisk mislighold. Hans fiender i det danske riksrådet fikk overtaket, og i 1651 måtte han forlate sin stilling. Under Karl Gustav-krigen ble han en slags mellommann mellom Frederik III og Karl X Gustav. Etter fredssluttningen i 1660 var han tilbake i makteliten hos det nye danske eneveldet. Blant annet ble han riksskattemester (finansminister) og diplomat.
[rediger] Kilde
- Dansk Biografisk Haandleksikon
| Forgjenger: Christoffer Urne |
Stattholder i Norge |
Etterfølger: Gregers Krabbe |
