Joseph-Ignace Guillotin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Joseph-Ignace Guillotin (født 28. mai 1738 i Saintes, død 26. mars 1814 i Paris) var en fransk lege og politiker. Henrettelsesmaskinen giljotin (guillotin) er oppkalt etter ham.

Guillotin var først professor i litteratur i Bordeaux, og studerte senere medisin i Reims og Paris. Han var et av ti medlemmer av Assemblée Constituante fra 2. mai 1789, og var dets sekretær fra juni 1789 til oktober 1791.

Ironisk nok var Guillotin en motstander av dødsstraff. I hans tid ble dødsstraffer fullbyrdet på grusomste vis, gjennom brenning, hengning eller firdeling. Bare adelen kunne kjøpe seg en raskere død, ved sverd eller øks. Som en overgangsløsning, mens dødsstraffen fremdeles bestod, foreslo Guillotin den 10. oktober 1789 en enhetlig henrettelsesreform med innføring av en maskin som «halshugget smerteløst». Etter Guillotins forestillinger skulle henrettelsene fullbyrdes privat og verdig. I 1791 ble hans forslag vedtatt som lov. I Frankrike ble guillotin den eneste lovlige henrettelsesmetoden. Guillotin deltok ikke selv i utviklingen av maskinen som bærer hans navn.

Joseph-Ignace Guillotin ble fengslet av Maximilien de Robespierre. Først etter Robespierres fall ble han løslatt. Han var en av de første som gikk inn for vaksineringer, og var formann for komitéen for vaksineringer i Paris i 1805.

Guillotins familie bad etter hans død om at henrettelsesmaskinen skulle få et annet navn. Myndighetene avviste dette, og familien endret da sitt eget navn.

Et rykte som har fått en viss utbredelse går ut på at Guillotin selv ble henrettet med giljotin. Men det er ikke riktig. Han levde ganske lenge etter revolusjonen og døde av helsemessige årsaker.