José Basco y Vargas
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
José Basco y Vargas (fra Granada i Spania) var Spanias generalguvernør på Filippinene juli 1778 til 22. september 1787, med sete i Manila. Han er kjent for viktige politiske, økonomiske, merkantile, industrielle og sosiale reformer. Han etterlot seg også en helhetlig «Plan General Económico», økonomisk generalplan, for øyriket.
Øygruppen var den gang del av den spanske kolonien Ny-Spania, etter et kort avbrudd under Storbritannia (1762-64).
Innhold |
[rediger] Kinesernes tilbakekomst
Allerede samme år som han kom til Manila, åpnet Basco åpnet for kinesernes tilbakekomst til Filippinene.
[rediger] Styrker sin myndighet
Basco hadde opprinnelig noe problemer med å vinne respekt hos den lokale spanske elite, men grep resolutt inn. Noen av hans motstandere, blant dem også noen offiserer, fikk han arrestert for konspiratorisk virksomhet i oktober 1779. Samtidig bygget han ut befestninger og styrket hæren.
[rediger] La Sociedad Economica del Amigos del Pais og andre reformer
Basco grunnla i 1781 La Sociedad Economica del Amigos del Pais (Det økonomiske selskap for venner av landet). Dette selskapet skulle opp gjennom årene fremme dyrkning i eksportøyemed av indigo, te, silke, opium og abaca (hamp), og utviklingen av lokale industrier, blant annet tekstilindustri. I 1784 kunne selskapet sende sin første skipslast av indigo til Europa.
Basco organiserte også et tobakksmonopol. Han fikk kong Karl III av Spania til å godkjemnne planene i 1780, og den 1. mars 1782 ble monopolet formelt etablert. I visse områder på øygruppen – Cagayan-dalen, Nueva Ecija, øya Marinduque, og Ilocosprovinsene – ble bønder pålagt å dyrke tobakk, det ble innført kvoter for hvor stor de årlige avlingene måtte være. Alt måtte selges til styresmaktene, som sørget for produksjon og salg av sigarer og sigaretter. Dette monopolet innbragte den spanske regjering svært store inntekter, og Filippinene ble en av verdens største tobakksdyrkende land. Tobakksmonopolet vedvarte til 1882.
Basco innførte også priser som ble tildelt personer som utmerket seg innen
- dyrking av bomull, enebær (viktig for silkeormen) og krydder,
- produksjon og foredling av silke, porselen, hamp, lin og bomull,
- gruvedrift etter gull, jern, kobber og tinn,
- oppfinnerkunsten (gjorde nyttige oppfinnelser),
- kunst og vitenskap.
Generalguvernør Basco sendte ut rundskriv om bedre produksjonsmetoder for bomull, silke, sukker og andre vareslag. Han beordret beplanting av fire millioner enebærtre i Camarines for å fremme silkeproduksjonen. Den 20. mars 1784 forordnet han i dekrets form at kreditorer ikke kunne frata bøndene deres land, carabaoer eller jordbruksredskaper, og at bønder ikke kunne arresteres eller fengsles under beplantings- og innhøstningstidene.
[rediger] Koloniseringen av Batanes-øyene
I 1782 sendte Basco en ekspedisjon til å få ivatanerne, øyboerne på Batanes-øyene i stredet mellom Luzon og Formosa (Taiwan) til å gi sitt samtykke til å komme inn under den spanske krone. Henvendelsen er fastholdt skriftlig - i brev datert 15. februar 1782 ber han ekspedisjonsledelsen om å spørre dem «hvorvidt de gikk med på å akseptere den spanske konges myndighet, for hvis de gjorde det skulle spansk styre bli etablert på øyene, men eller ikke». Ifølge til spanske dokumenter kunne øyboerne - skjønt de levde som helt ville - straks forstå at «spansk styre» ville være av det gode, for svaret ble et enstemmig ja. De samme dokumentene viser at de var like begeistret for den kristne religion, og også glade for de spanske embedsmenn som kom med nye lover, byråkrati, militære styrker og skattlegging. Den 26. juni 1783 ble Jose Huelva Melgarjo den første guvernøren på Batanes, som ble organisert som egen provins under navnet Provincia de la Concepción. Basco ble senere (1787) utnevnt til Conde de la Conquista de Batanes og den lokale administrasjonens hovedsete ble kalt Basco etter ham. Stedet var før spanjolene i bygde kirke der kalt Vasay.
[rediger] Løsrivelse fra Mexico
Basco utvirket også at kolonien ble direkte understilt Spania, og ikke lenger skulle være en del av den spanske koloni "Ny-Spania" (som ellers bare omfattet Mexico den gang).
[rediger] Opprør i Ituy og Paniqui
I 1787 var det små filippinske opprør i Ituy og Paniqui i Tarlac. De ble raskt slått ned.
[rediger] Flere handelsreformer
Han fikk i gang igjen den gamle galleonshandelen mellom Filippinene og Mexico. Det filippinske kongelige selskap ble opprettet i 1785 («Real Compañía de Filipinas»), og fremmet fra da av den direkte handel mellom Filippinene og Spania, altså ikke bare via Mexico lenger. Alle filippinske varer fikk tariffri status. Denne handelen betød også meget for utviklingen av filippinsk økonomi, som de ovennevnte og ved det at sukker, pepper og andre krydder fikk mer direkte avsetning i Europa.
Den 4. november 1786 organiserte han også et kruttmonopol.
[rediger] Guvernør i Cartagena
Etter at han gikk av som generalguvernør på Filippinene, forlot han øyene i slutten av november 1787 og ble guvernør av Cartagena i Vest-India, med admirals rang.
[rediger] Annet
Også den lille øya Don Jose de Basco y Vargas nord for New Guinea, tilhørende Papua Ny-Guinea, er oppkalt etter ham.
