Jonas (roman)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jonas er en roman av Jens Bjørneboe. Boken ble gitt ut i 1955 og vekket stor debatt. Bjørneboe blir sammenlignet med Alexander Kielland, da boken er et like hardt angrep på skolesystemet som det Kiellands roman Gift var. Samtidig var romanen et forsvar for det humanistiske menneskesynet som steinerskolen, hvor Bjørneboe i noen år arbeidet som lærer, representerte.
[rediger] Handling
”Den åtteårige Jonas Andreassen er meldt savnet fra sitt hjem i Trondheimsveien. Han ble siste gang sett tirsdag”.
Slik starter romanen ”in medias res”. Faren til Jonas har vært til sjøs i 28 år og jobber nå som vaktmester, mens moren er hjemmeværende. Hun er omsorgsfull og veldig glad i sitt eneste barn.
Da Jonas begynner på skolen liker han seg godt. Han er litt av en dagdrømmer og følger ikke særlig mye med i timene. Han kan egentlig ikke lese, men lurer både frøken Bø og seg selv ved at han lærer seg linjene han har fått i lekse utenat.
Etter hvert finner frøken Bø ut at Jonas virkelig ikke kan lese og går til lærer Stange. Lærer Stange mener frøken Bø bør bli strengere og få han til å lese mer høyt i klassen. Jonas blir utsatt for mye press og begynner å bli mobbet. Det var så vidt foreldrene fikk han på skolen. Den eneste trøsten var at hans beste venn, Birger, hjalp han igjennom hverdagen.
Mens lærer Stange synes at læringen skal foregå med disiplin og pugging, mener overlærer Jochumsen at det må finnes andre måter. Det pågår en diskusjon om å sende Jonas til ”Iddioten”, en skole der bare dumme elever finnes, men dette var Jochumsen uenig i. Jonas tror at han skal sendes til ”Iddioten” når som helst og lever i en konstant frykt der sengevæting og stamming blir en del av den nye tilværelsen for Jonas. En dag på skolen ble Jonas dratt ut av klasserommet for å sjekke om han var smart nok til å fortsette der.
Etter denne hendelsen blir Jonas helt fra seg. Han straffer seg selv for at han ikke kan lese ved å stille seg i en iskald dam midt på vinteren. Jonas ligger nå hjemme med lungebetennelse. I mellomtiden får Jochumsen brev om at Jonas skal flyttes til ”Iddioten”. Dette blir noe av det siste overlærer Jochumsen opplever da han dør kort tid etterpå. Da Jonas kommer tilbake til skolen igjen blir han venn med Bobbi. Bobbi går i femteklasse og er en såkalt ”tyskerunge”. Han gjør mye faenskap og blir også utvist fra skolen. 17.mai dro han til skolen, men ble jaget av noen jevnaldrende. Ferden ender med at Bobbi omkommer i en trikkeulykke.
Dette tar Jonas tungt og han blir heller ikke bedre til å lese. Foreldrene hans mottar et brev om at det er best at Jonas begynner på ”Iddioten”. Jonas’ onkel, Harry, hadde hørt om en skole som hadde passet Jonas perfekt. En skole der man ikke la vekt på karakterer, men heller kreativitet og fantasi.
Imens har Jonas rømt. Han har havnet på en båt som nå er i Bergen. Han er underernært og syk, men blir tatt hånd om av mannskapet på båten, og da spesielt ”jungmannen”. Til han forteller Jonas alt om hvorfor han rømte og at han skulle på ”Iddioten”. Da Jonas kommer hjem til Oslo igjen har hans onkel, med god hjelp av søstrene Abrahamsen, greid å skaffe han en plass på den skolen som forhåpentlig ville passe Jonas bedre. Navnet på skolen blir aldri nevnt i romanen.
På skolen trives Jonas med en gang. Læreren, Back, er meget flink til å undervise, samtidig som han viser en omsorg som Jonas aldri har opplevd på skolen. Her får han ekstraundervising sammen med andre elever som også har lese – og skrivevansker. Jonas fikk juling av noen medelever på denne skolen også, men lærer Back var fort på plass for å ordne opp. Da skolen stengte for sommeren lengtet Jonas tilbake. Nå, i denne ferien, begynte Jonas å skjønne bokstavenes betydning. ”Og her slutter historien om en gutt som ikke kunne lese på tross av at han var over åtte år gammel, men som allikevel klarte å sette mange ting ut i verden”.
