Jon Anderson
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Jon Anderson | ||
|---|---|---|
 |
||
| Bakgrunnsinformasjon | ||
| Fødselsnavn | John Roy Anderson | |
| Født | 25. oktober 1944 (63 år) | |
| Fødested |  Accrington, Lancashire |
|
| Sjanger | Progressive rock, New Age | |
| Instrument | Vokalist gitar | |
| Aktive år | 1968 - idag | |
| Nettsted | http://www.jonanderson.com | |
| Tidligere band | ||
| Yes Jon & Vangelis |
||
Jon Anderson, egentlig John Roy Anderson (født 25. oktober 1944 i Accrington, Lancashire) er en engelsk vokalist.
Innhold |
[rediger] Karriere
[rediger] Tidlig karriere
Anderson fikk sin første sangopplæring som barn da han var medlem av det lokale kirkekoret. I 1962 dannet han bandet The Warriors, som senere ble omdøpt til The Electric Warriors, hvor han delte å være vokalist sammen med broren Tony. Han forlot denne gruppa i 1967 og ga ut to solo-singler i 1968 under pseudonymet Hans Christian Anderson.
[rediger] Yes
Sommeren 1968 grunnla han sammen med Chris Squire, Peter Banks, Bill Bruford og Tony Kaye det progressive rockebandet Yes, hvor han var sanger og frontfigur. Yes' debutalbum ble gitt ut i 1969, og Anderson ble i denne gruppen fram til 1979, altså i den perioden som senere ble ansett som den klassiske Yes-perioden. Anderson var en sentral kreativ kraft i Yes og ble ansett som gruppens leder, mens han selv omtalte seg som «lagkaptein», sikker inspirert av sin tidlige karriere som fotballspiller i Accrington Stanley FC. Anderson er kjent som en av opphavsmennene til Yes' produksjon av en rekke episke verker fra denne tiden.
Han var sentral i en gjenoppstart av Yes i 1983 med en noe annen besetning og de hadde en del vellykkede album, særlig albumet 90125. I 1988 forlot han igjen gruppa da han synes den utviklet seg altfor mye i en «mainstream» og radiovennlig utgave. Han dannet i stedet i 1989 sammen med tidligere Yes-medlemmer gruppa Anderson, Bruford, Wakeman, Howe (ABWH), hvor også bassisten Tony Levin deltok. Levin hadde på dette tidspunktet spilt sammen med trommeslager Bill Bruford i King Crimson. Denne gruppen hadde en del suksesser, men en rekke juridiske spissfindigheter endte med at denne gruppen ble slått sammen med det resterende Yes, som hadde manglet vokalist. Denne åtte-mann store gruppen ga ut under navnet Yes albumet Union som besto av en rekke tidligere innspillinger de hadde gjort hver for seg, noen også uten Anderson. De hadde en vellykket turne, men denne store bemanningen ga ikke ut et eget album som var spilt inn sammen, og gruppen gikk fra hverandre i 1992. Yes som gruppe er videreført, med en skiftende besetning, men Anderson er fortsatt med, bortsett fra på albumet Drama fra 1980.
Anderson blir kalt «Napoleon» av de andre bandmedlemmene på grunn av sin lave vekst og og sentrale lederstilling i bandet. Hans eksperimentelle holdning har ofte skapt konflikter internt i bandet og med managementet.
[rediger] Jon & Vangelis
Anderson fortsatte karrieren da han forlot Yes etter 1979 som den ene halvdelen i duoen Jon & Vangelis sammen med den greske musikeren, komponisten og keyboardisten Vangelis. På første halvdel av 1980-tallet ga Jon & Vangelis ut en rekke album, hvor særlig sangene er blant annet «He Is Sailing», «I Hear You Now» og «I'll Find My Way Home» er blant de mest kjente.
[rediger] Stemme
Jon Anderson er særlig kjent for sin karakteristiske høye stemme som ikke er falsett, men hans naturlige stemmeleie. Denne ligger nær en alt-stemme, noe som er svært sjelden blant mannlige vokalister. Andersons stemme er blitt kalt «engleaktig». Selv anser han seg for å være en alt tenor stemme. Hans fremføring av sangen «Owner of a Lonely Heart» er et eksempel på hans karakteristiske sangteknikk hvor han blander sitt naturlige stemmeleie med elementer av falsett og talestemme, som gjør at han nærmer seg mannlig kontratenor. Jo høyere i toneleiet han synger, desto mer falsett og mindre taleleie benyttes, og omvendt.
Andre vokalister som bruker denne teknikken er Steven Tyler fra Aerosmith, Sting fra The Police og Hugh Wilson fra Vertigo.
[rediger] Lyriker
Anderson har skrevet mye av den mystiker-orienterte lyrikken og temaene i særlig Yes' utgivelser. Disse elementene har vært sentrale i Yes' framføringer, men dette har fra tid til annen også fremmedgjort andre bandmedlemmer, særlig Bruford og Rick Wakeman, noe som medførte at disse forlot gruppen. Lyrikken er inspirert av ulike forfattere, som Leo Tolstojs Krig og fred og Hermann Hesses Siddhartha. En fotnote i Paramahansa Yoganandas Autobiography of a Yogi inspirerte et Yes album. Temaer han kommer tilbake til er miljøvern, pasifisme og soldyrkelse.
[rediger] Diskografi
[rediger] Solo
- Olias of Sunhillow (1976)
- Song of Seven (1980)
- Animation (1982)
- In The City of Angels (1988)
- The Best of South America (1994)
- Deseo (1994)
- Change We Must (1994)
- Angels Embrace (1995)
- Toltec (1996)
- Lost Tapes of Opio (1996)
- The Promise Ring (1997)
- Earth Mother Earth (1997)
- The More You Know (1998)
[rediger] Jon & Vangelis
- Short Stories (1980)
- The Friends of Mr. Cairo (1981)
- Private Collection (1983)
- The Very Best of Jon & Vangelis (1984)
- Page of Life (1991)
- Chronicles (1994)
