Joik
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joik er en gammel samisk form for sang.
Joikens røtter går tilbake til steinalderen. Den brukes i dagens samiske samfunn, men ikke i like stor grad som tidligere.
Joiken er halvt improvisert. Dette må forstås slik at en joik ganske enkelt oppstår hos et menneske gjennom livet i naturen. Joiken kan altså ikke direkte betraktes som improvisert sang, den eksisterer allerede i det øyeblikk den blir fremført, selv om den blir tilpasset situasjonen.
Det finnes tre forskjellige hovedtyper joik; Rituelle joiker, fortellende joiker og personifiserte joiker. Under personifiserte joiker finner man: personjoiker, naturjoiker, stedsjoiker og dyrejoiker. Joik kan gis til en person, og personen skildres da gjennom joiken.
For å forstå joiken er det nødvendig å forstå samenes forhold til naturen. En joiker ikke om noe, en joiker noe og prøver ved hjelp av joiken å skape en tilsvarende forestilling, for eksempel om mennesker, dyr eller landskap. En joik kan være endeløs. Ord er ikke nødvendig, joiken kan uttrykkes med gester, melodi, rytmer og andre uttrykksformer. Joik er egentlig selv en egen uttrykksform.
Forskeren Ola Graff har studert sjøsamenes joiketradisjon i et vitenskapelig perspektiv.
Hver påske blir det arrangert Sámi Grand Prix i Kautokeino, som er delt inn i to genrer, en joik og en sangdel. Ved åpningen av de olympiske vinterleker på Lillehammer joiket Nils Aslak Valkeapää en joik, som var skrevet spesielt for anledningen. Artisten Mari Boine og Transjoik har kombinert joik og moderne musikkformer.
