John Foster Dulles
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Foster Dulles født 25. februar 1888 i Washington, D.C. i USA, død 24. mai 1959 samme sted) var en amerikansk politiker. Han var bror av Allen Welsh Dulles, sjef for CIA (1953 – 1959). Sammen med broren hadde han interesser i advokatfirmaet Sullivan and Cromwell som ofte omtales som det fremste forretningsadvokat-selskapet i det tjuende århundre.
John F. Dulles er mest kjent som amerikansk utenriksminister under president Dwight D. Eisenhower i perioden 1953 til 1959. Han var en markant motstander mot kommunismen og en av sterkeste forkjemperne for et hard linje mot Sovjetunionen i den kalde krigen. Han var en av «arkitektene» bak den såkalte terrorbalansen. I 1959 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje.
Dulles var - som svært mange i amerikansk politikk - utdannet jurist med internasjonal rett som spesialfelt. Denne ekspertisen førte ham til Frankrike og arbeid i den amerikanske delegasjonen under forhandlingene om Versailles-traktaten og fredsavtalen etter første verdenskrig i 1918. Den førte han også inn som styremedlem i det tyske kjemiselskapet IG Farben som hadde inngått i partnerskap med det amerikanske Standard Oil.
Etter andre verdenskrig var Dulles rådgiver til Arthur H. Vandenberg i arbeidet med å utarbeide FNs charter i 1945. I de påfølgende år var Dulles USAs delegat i FNs generalforsamling i 1946, -47 og -50.
I 1950 gav Dulles ut boken War or Peace, en kritisk analyse av amerikansk utenrikspolitikk som på denne tiden var dominert av George F. Kennans tanker om en ideologisk og økonomisk oppdemningspolitikk mot Sovjetunionen, representert konkret i for eksempel Marshallhjelpen. Dulles tok til orde for en mer aktiv utenrikspolitikk fra «containment» til «liberation».
Da Dulles ble utenriksminister i 1953 hadde allerede amerikansk utenrikspolitikk dreid over til en mer aktiv linje som en følge av Koreakrigen. Dulles utviklet videre den hardere linjen som USA og Vest-blokken hadde slått inn på. Dulles la ned et stort arbeid i å styrke NATO. Dette var et ledd i en strategi om å hindre sovjetisk ekspansjon ved å true med et massivt gjengjeldelsesangrep ved den minste konfrontasjon med USA eller dets partnere. Denne strategien viste seg å være lite hensiktsmessig under Cubakrisen og ble omarbeidet på 1960-tallet. I sitt arbeid med å stoppe kommunistisk ekspansjon var Dulles en av arkitektene bak SEATO som ble opprettet i 1954.
Han var som utenriksminister bl.a. sentral ved USA og CIAs støtte til et kupp (en:Operation PBSUCCESS) av guatemalske militære offiserer mot den demokratisk valgte regjeringen i Guatemalas og presidenten (Jacobo Arbenz Guzmán) i 1954. Fruktselskapet United Fruit Company hadde lagt press på den amerikanske regjeringen for å få til et slikt kupp. Av denne grunn er engasjementet som Dulles-brødrene la i planleggingen og utføringen av kuppet, blitt knyttet til deres økonomiske interesser i så vel United Fruit Company som i interessene de hadde i Sullivan and Cromwell som var United Fruits forretingsadvokat [trenger referanse].
John Foster Dulles var protestant, men fikk en sønn, Avery som konverterte til katolisismen, ble katolsk prest i jesuittordenen og en av USAs fremste katolske teologer, og ble kreert kardinal av pave Johannes Paul II.
