Johann Grueber
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johann Grueber (白乃心), Bái Nǎixīn (født 28. oktober 1623 i Linz i dagens Østerrike, død 30. september 1680 i Sárospatak i Ungarn) vat en jesuitt som virket som misjonær i Kina og ellers huskes som en forskningsreisende.
Man vel lite om hans bakgrunn; muligens var han konvertitt fra protestantismen. I 1640 eller 1641 ble han medlem av jesuittordenen. I 1656 brøt han opp på sin første reise til Kina, der han i to år virket ved det keiserlige hoff i Beijing, sammen med Johann Adam Schall von Bell S.J. ved Det keiserlige astronomiske byrå.
I 1661 ble han beordret tilbake til Roma, men på grunn av en nederlandsk skipsblokkade var den vanlige sjøveien via Macao umulig. Grueber og hans belgiske ledsager Albert d'Orville bestemte seg da for å ta landveien om Tibet og India. De besøkte Lhasa og kunne gi Vesten de første brukbare informasjoner om byen, opplysninger som skulle stå seg i to hundre år som omtrent de eneste man hadde. I Agra døde D'Orville. Han fortsatte mot Europa, nå ledsaget av svaberen Heinrich Roth. De ankom Roma den 20. februar 1664.
Reisen vakte stor oppsikt, og jesuittpateren Athanasius Kircher beskrev den detalj i sitt verk China illustrata av 1667.
De siste årene av sitt liv var Grueber feltkapellan i Siebenbürgen.
[rediger] Se også
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
[rediger] Litteratur
- Johannes Grueber: Als Kundschafter des Papstes nach China 1656-1664, Edition Erdmann, Stuttgart 1985, ISBN 3-522-60710-4
- Franz Braumann: Ritt nach Barantola, Herder Verlag, Wien 1958
