Jim Morrison
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
James Douglas Morrison (født 8. desember 1943 i Melbourne, Florida, død 3. juli 1971 i Paris, Frankrike) var vokalist og låtskriver i det amerikanske rockebandet The Doors. I tillegg produserte han flere diktsamlinger.
Innhold |
[rediger] Biografi
[rediger] Oppvekst
Foreldrene Steve og Clara Morrison var begge ansatt i United States Navy og dette førte til at oppveksten var preget av stadig flytting. Oppdragelsen var preget av at han vokste opp i et konservativt hjem. Han skulle imidlertid selv velge et livssyn som skilte seg klart fra foreldrene.
[rediger] The Doors
Da han gikk på University of California, Los Angeles (UCLA), levde han et bohemliv og ble etterhvert kjent med studiekollega Ray Manzarek. Morrison viste Manzarek noen av diktene han hadde skrevet, og de fant ut at de ville prøve å lage musikk sammen. Etterhvert fikk de med gitaristen Robby Krieger og trommeslageren John Densmore. De spilte først på nattklubber, men høsten 1965 fikk de anledning til å spille inn en plate med seks sanger, blant andre «Moonlight Drive», «Summer's Almost Gone» og «Break on Through (to the Other Side)».
De kalte seg The Doors, navnet ble tatt fra boken «The Doors of Perception» av Aldous Huxley, som igjen hadde hentet denne fra en linje i diktet «The Marriage of Heaven and Hell» [1] av William Blake: «If the doors of perception were cleansed every thing would appear to man as it is, infinite.» Morrison uttrykket dette som «There are things known and there are things unknown. Inbetween are the doors.»
The Doors utga sin første plate i januar 1967 og oppnådde etterhvert internasjonal berømmelse. Jim Morrison hadde en krevende livsstil med et utstrakt misbruk av narkotiske stoffer, særlig LSD. Dette gjenspeilte seg i musikken som ofte bar preg av mystikk og psykedelia.
Den siste konserten The Doors spilte med Morrison i spissen, var på Isle Of Wight-festivalen i 1970 hvor det var over 600 000 besøkende i løpet av hele festivalen. På Woodstock var det til gjengjeld "bare" 500 000 besøkende.
[rediger] Senere karriere og død
Jim Morrison forlot The Doors like etter utgivelsen av deres syvende plate, L.A. Woman. Han flyttet i mars 1971 til Paris i Frankrike for å kunne konsentrere seg om sitt forfatterskap. Blant annet leste han inn på bånd mange av diktene han tidligere hadde skrevet, noen utgitt i bøkene The Lords (1967) og The New Creatures (1967) som den gang bare ble publisert i 100 eksemplarer hver. Andre dikt var ikke tidligere utgitt. Disse opptakene ble senere oppdaget av plateselskapet og et utvalg ble musikksatt av The Doors og gitt ut på albumet An American Prayer.
Morrison ble funnet død natten til 3. juli 1971 i en leilighet i Paris han hadde lånt av den franske modellen Elizabeth(ZoZo) Lariviere. Han ble funnet død i badekaret av kjæresten Pamela Curson. Det var i ettertid vært en del spekulasjoner omkring omstendighetene rundt hans død, men den offisielle dødsårsaken ble fastslått til hjerteattakk.
Han ligger begravet på kirkegården Père Lachaise i Paris og graven blir jevnlig besøkt av store mengder fans og turister.
[rediger] Noen sitater av Jim Morrison
- «I think of myself as an intelligent, sensitive human being with the soul of a clown, which always forces me to blow it at the most important moments.»
- «I think the highest and lowest points are the important ones. Anything else is just... in between. I want the freedom to try everything.»
- «I think I was just fed up with the image that had been created around me, which I sometimes consciously, most of the time unconsciously cooperated with. It just got too much for me to really stomach and so I put an end to it one glorious evening.»
- «The most important kind of freedom is to be what you really are. You trade in your reality for a role. You trade in your sense for an act. You give up your ability to feel, and in exchange, put on a mask. There can't be any large-scale revolution until there's a personal revolution, on an individual level. It's got to happen inside first.»
I can't believe this is happening
- I can't believe all these people
- are sniffing each other
- & backing away
- teeth grinning
- hair raised, growling, here in
- the slaughtered wind
Fra diktsamlingen The New Creatures (1969).
