Jean Jaurès
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean Léon Jaurès (født 3. september 1859, død 31. juli 1914) var en ledende fransk sosialist. Han er særlig kjent for å ha prøvd å hindre storkrigen som brøt ut i 1914. Jaurès var akademiker, og satt i nasjonalforsamlingen i flere perioder. Han var blant annet aktiv i kampen for å få satt fri den uskyldig dømte jødiske offiseren Dreyfus i den sagnomsuste Dreyfus-saken, og i kampen for å skille kirke og stat, noe som lyktes i 1905.
De franske sosialistene var delte i flere grupper på slutten av 1800-tallet. Jaurès arbeidet for å forene dem, og lyktes med det i 1905, med grunnleggelsen av Parti Socialiste Unifie - Section Francaise de l'Internationale Ouvriere. Hovedorganet til det forente sosialistpartiet var avisen l'Humanite, grunnlagt av Jaures året før. Denne avisen finnes fremdeles.
Jaurès stod i den republikanske tradisjonen fra den store franske revolusjonen i 1789 og fremover. Han så sosialismen som en fullføring av demokratiseringen av samfunnet.
Jaurès har blitt feilaktig fremstilt som pasifist, men var anti-militarist. Han ville omdanne militærvesenet i retning av et heimevernsforsvar, noe han la frem i boken Den nye hæren i 1910. En slik milits ville være sterk i forsvar, men umulig å bruke mot egen befolkning og til angrep på andre land, mente Jaurès.
Dette var et ledd i det som ble Jaurès' største og siste kamp, kampen mot krigen som truet. Jaurès prøvde flere ganger å få den Andre Internasjonalen til å vedta samtidig generalstreik i alle krigførende land i tilfelle krigsutbrudd, men uten å lykkes i å få forpliktende vedtak. Han talte og skrev mye mot krigsfaren. I høyreavisene ble Jaurès kalla «landssviker» og «tysk agent», og den 31. juli 1914 ble Jean Jaurès skutt og drept av ein høyrenasjonalist. Dagen etter brøt første verdenskrig ut. Morderen, Raoul Vilain, satt fengslet under hele krigen, men ble frifunnet i 1919 i en kontroversiell rettsavgjørelse.
