Jean-Baptiste Janssens
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean-Baptiste Janssens (født 22. desember 1889 i Mechelen i Belgia, død 5. oktober 1964 i Roma) var jesuittordenens 27. generalsuperior, fra 1946 til 1963.
Han fikk videreutdannelse i katolsk kirkerett, og underviste i dette fag ved Collegium Maximum i Leuven fra 1923 til 1929. Han ble kollegiets rektor i 1929. Han ble provinsial for jesuittenes nordbelgiske provins i 1938. I 1939 foretok han en offisiell visitasjon av jesuittmisjonene i Belgisk Kongo. Med unntak av dette besøket og av to studieår i Roma tilbragte han inntil sitt valg til general for ordenen det meste av sitt liv i hjemlandet, i jesuittenes ordenshus i Leuven, Drongen, Antwerpen og Brussel. I 1945 skjulte han en store gruppe jødiske barn i sin residens som provinsial i Brussel. Han ble valgt til generalsuperior for jesuittene etter at den 26. ordensgeneraleralen, fgrev Wladimir Ledóchowski døde den 13. desember 1942. På grunn av annen verdenskrig var det ikke mulig å sammenkalle til generalforsamling før i 1946, slik at ordenen var uten generalsuperior i flere mellomliggende år.
Under hans tid var jesuittordenen meget stor, med 36.000 medlemmer på det meste.
I hans Instruksjon om det sosiale apostolat (1949) formante han den meget akademisk pregede jesuittordenen om å gjøre sitt beste for å unngå at de og seres studenter fremstod som en «kaste» som allierte seg med de rike og med kapitalistene. De måtte i særlig grad vie seg til «proletarene».
Under de siste årene av sin embedsperiode var pater Janssens opptatt av å forsøke å håndtere dissenterende teologer innen ordenen. Ettersom dette var et fenomen som gjotrde seg gjeldende i store deler av Den katolske kirke den gang, ikke bare jesuittene, var det ikke mulig for ham å moderere det i særlig grad.
| Forgjenger: Wladimir Ledóchowski |
Generalsuperior for jesuittordenen |
Etterfølger: Pedro Arrupe |
