Jakob (stamfar)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jakob eller Israel er en av patriarkene i Det gamle testamente, og er en viktig skikkelse i jødisk og kristen tro. Han regnes som stamfar til israelittene, og var sønn av Isak og bror av Esau. Han forærte Esau 220 sauer, noe tidlige teologer tolket som et tegn på hans kjærlighet til broren. Pythagoréerne anså nemlig 220 og 284 som "vennlige tall": Divisorene til 220 er 1, 2, 4, 5, 10, 11, 20, 22, 44, 55 og 110, og summen av disse er 284. Motsatt er divisorene til 284 1, 2, 4, 71 og 142, og summen av disse blir 220. Tallparet 220 og 284 ble derfor oppfattet som symboler på vennskap, og talismaner solgt i middelalderen hadde inngravert disse tallene, fordi det å bære en slik talisman ble antatt å fremme kjærligheten. [1]
Han reiste til morbroren Laban, der han tjente to ganger syv år for å få døtrene Lea og Rakel. Med disse hustruene samt med slavekvinnene Bilha og Silpa får han tolv sønner som blir opphavet til Israels stammer: Ruben, Simeon, Levi, Juda, Issakar, Sebulon, Dan, Naftali, Gad, Asjer, Josef og Benjamin.
[rediger] Referanser
- ^ Simon Singh: Fermat's last theorem, forlaget Fourth Estate, London 2002
