Jørgen Bjelke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jørgen Bjelke (født 1621 på Elingård, død 1696) var en norsk adelsmann, embetsmann og offiser. Han var sønn av Jens Bjelke, og bror av Ove og Henrik.
Bjelke var utdannet offiser, og deltok 23 år gammel som kaptein i Hannibalsfeiden. Senere ble han lensherre og etter hvert øverstkommanderende i hele Norge. Under Krabbefeiden (1657-58) ble han øverstkommanderende i Trøndelag og gjenerobret hele Jemtland og Herjedalen. Etter at disse landsdelene, sammen med Trøndelag, likevel ble avstått til Sverige under fredsforhandlingene, ledet han i 1658-60 gjenerobringen av Trondheim og Trøndelag, foruten den såkalte Bjelkefeiden.
