Bjelkefeiden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bjelkefeiden eller Revansjekrigen er det norske navn på den andre del av Karl Gustav-krigene, 1658–1660.
[rediger] Angrepene på Frederikshald
Få måneder etter freden i Roskilde brøt krigen ut igjen. Denne gang angrep svenskene Frederikshald; tre ganger i løpet av to år ble deres angrep avslått her. Etter hvert nederlag vendte de tilbake med en større styrke, men klarte ikke å innta festningen.
Det første angrepet ble foretatt 14. september 1658, ved et korps på 1600 mann under Harald Stake, som nærmet seg byen i den tro at den var ubesatt. Haldens besetning besto av to kompanier av Smålenenes regiment og noen av byens borgere under Peder Olsen Normand, som hadde tatt stilling sydøst for byen, på Overberget. Under kampen fikk de norske unnsetning av noen kompanier av Opplands og Smaalenenes regiment under oberstene Skade og Krasse, som førte med seg fire kanoner, samt av et kompani dragoner under Brockdorf. Svenskene var overrasket over å finne en så stor styrke og ble fullstendig slått. Dagen etter ankomsten vendte de tilbake til Sverige.
Andre slaget om Halden stod i februar 1659. Da kom Stake tilbake med 4000 mann. Denne gangen gikk han over det islagte Svinesund, og beskjøt byen fra Sauøya. Deretter angrep han byen fra vest med fotfolket og forsøkte å erobre broen over Tistedalselva. Broen ble forsvart av noen kompanier under kommandanten Tønne Huitfeldt og Peder Normand. I byen sto resten av regimentene Oppland og Smålenene samt fire kompanier ryttere. Den norske hærs overgeneral, Jørgen Bjelke, som noen dager tidligere var kommet til byen, ledet selv forsvaret. Svenskene trengte forsvarerne tilbake over broen, men ved brohodet ble kampen stående. Etter stort mannefall ble svenskene drevet tilbake over broen og opphevet beleiringen. Straks etter at de var reist befestet nordmennene de svake punktene i omegnen, for å være klare til en ny dyst.
I januar 1660 rykket en ny svensk hær på 9000 mann under Lorens Kagge, Gustaf Horn og Harald Stake inn i Norge og lot Frederikshald beleire. Svenskene inntok noen forverker, men kong Karl X Gustafs død gjorde en brå ende på beleiringen.
[rediger] Trøndelag
Trondhjems len, som var avstått til Sverige ved freden i Roskilde, hadde alt frigjort seg i 1658. Svenskene hadde utskrevet et regiment, som skulle til Pommern, blant befolkningen og la høy skatt på klippfisken. Dette gjorde befolkningen forbitret og fremkalte et opprør. Reichwein kom trønderne til hjelp med et hvervet regiment og med det bergenhusiske regiment, og regimentet som var utskrevet av svenskene sluttet seg straks til ham. Den svenske kommandant Stjernskiöld sluttet seg inne sammen med alle svenskene i Trondheim.
Svenskene forsøkte forgjeves å bringe Stjernskiöld unnsetning. Et korps på 3000 mann under Drakenberg, som rykket frem gjennom Jemtland, ble slått av bøndene, som hadde besatt passene over Kjølen. Stjernskiöld måtte overgi seg, og svenskene ble ført tilbake over grensen.
