Ignacy Mościcki
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ignacy Mościcki (født 1. desember 1867 i Mierzanów ved Ciechanów, Polen, død 2. oktober 1946 i Versoix ved Genève, Sveits) var en polsk politiker og kjemiker.
Han tilhørte en velstående adelsslekt og studerte kjemi ved det tekniske universitetet i Wien og i Riga. I 1912 ble han utnevnt til professor i kjemi i Lemberg (nå Lviv, polsk Lwów), hvor han virket frem til 1922. Han publiserte i tiden frem til 1926 over 60 vitenskapelige arbeider og høstet internasjonal anerkjennelse.
Etter Józef Piłsudskis statskupp i mai 1926, som førte til at den polske presidenten, Stanisław Wojciechowski, gikk av, ble Mościcki foreslått som president av Piłsudski og valgt av Sejmen den 1. juni 1926. Det var likevel Piłsudski som hadde den faktiske makten frem til han døde i 1935.
Den 23. april 1935 trådte en ny polsk forfatning i kraft, som gav presidenten omfattende fullmakter, bl.a. retten til å utpeke en etterfølger under en krig eller unntakstilstand. Selv om det hadde blitt forventet at presidenten skulle gå av etter at forfatningen trådte i kraft og at det skulle bli holdt et nytt valg, ønsket Mościcki ikke å gå av. Hans embedsperiode hadde uansett først endt i 1940.
Etter Piłsudskis død oppstod to maktsentre i Polen, den såkalte «slottsgruppen» rundt Mościcki (med navn etter presidentens residens, kongeslottet i Warszawa) og den såkalte «oberstgruppen» rundt den nye marskalken Edward Rydz-Śmigły.
Det polske nederlaget i krigen i september 1939 tvang Mościcki til å gå av. Han flyktet først til Romania, og derfra reiste han i desember 1939 til Sveits, hvor han døde i oktober 1946. I 1993 ble hans urne overført til Warszawa og bisatt i krypten i Johanneskatedralen.
[rediger] Litteratur
- Zaremba, P.: Historia dwudziestolecia (1918 - 1939), I-II, Paris 1981
