Horoskop

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Horoskop er innen astrologien en fullstendig beskrivelse av et menneskes liv på og personlighet på grunnlag av hvordan utseendet på stjernehimmelen ser ut på dette menneskets fødselsøyeblikk.

Ordet horoskop er sammensatt av de greske ordene «hora», time, og «skopein», betrakte. Således er betydningen å betrakte timen. Det blir påstått at det skal fungere som et kart eller et skjema over et menneskes skjebne og som blir regnet ut gjennom forholdet mellom et menneskets fødselsdato, fødselstid og fødselssted.

I henhold til astrologer er himmellegemenes bevegelser «urverk». Den posisjonen som planeter og andre himmellegemer hadde ved en bestemt begivenhet kan nedtegnes og når man visste stedet hvor observassjonen ble foretatt, fungerer et horoskop som å notere et klokkeslett, en dato og en stedsangivelse.

Opprinnelig henviste man til den stjerne som sto ved østhimmelen, når man skulle stille et fødselshoroskop. Siden ble den grad av dyrekretsen som sto i øst brukt. I dag brukes horoskop om en inntegning av planeter og himmellegemer i et skjema, som er et slags kart over hvor planetene befant seg på himmelen i det øyeblikket.

Astrologer bruker dette kartet for å si noe om en persons karakteregenskaper i ulike sammenheng. For eksempel om hvordan det mennesket horoskopet stilles for oppfatter seg selv, mot hvordan andre oppfatter vedkommende. Det er ikke vitenskapelig bevist (verifisert) at dette fungerer, selv om det hevdes å være erfaringsbasert.

I sin enkleste form er solhoroskopet det flest kommer i befatning med ettersom det er solens plassering innen dyrekretsen som betegner hvilket stjernetegn mann er født under. Solens posisjon anses for å si mest om hovedkaraktertrekkene til en person. Den vandrer i løpet av et år rundt alle de tolv tegnene i dyrekretsen. Solhoroskopene som man finner i aviser og ukeblader høster liten anerkjennelse hos astrologer generelt.

[rediger] Kritikk av troen på horoskop

Horoskop er ingen vitenskap, men et spørsmål om tro, tro på spådommer. Astrologer som stiller horoskop er opptatt av tall. De må ha nøyaktige og korrekte fødselsopplysninger hvis de skal kunne sette opp et ordentlig horoskop. Likevel vil et horoskop som er bygget på feilaktige fødselsopplysninger fungere akkurat like godt som et basert på korrekte.

Det har vært gjort flere ganger og det mest omtalte eksempelet ble gjort på 1980-tallet da astrologiforskeren Michel Gauquelin gjorde sitt «Marchel Petiot-eksperiment». Marchel Petiot var en lege som ble dømt for 27 mord i 1946, men hadde innrømmet 63. Gauguelin satte opp et horoskop basert på Petiots data, distribuerte horoskopet til en rekke personer, som trodde de fikk et horoskop basert på sine egne data. 80 prosent mente at horoskopet var treffende for deres personlighet.