Holmenkollbanen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Holmenkollbanen | |
 |
|
|---|---|
| Info | |
| Type | Forstadsbane, nå tilkoblet T-bane-nettet |
| System | Luftledning |
| Status | I drift |
| Utgangsstasjon | Stortinget stasjon |
| Endestasjon | Frognerseteren stasjon |
| Drift | |
| Åpnet | 1898 |
| Eier | Ruter |
| Operatør(er) | Oslo T-banedrift |
| Type trafikk | Persontrafikk |
| Teknisk | |
| Lengde | 16,8 km fra Stortinget 14,1 km alene |
Holmenkollbanen er en forstadsbane mellom Majorstuen og Frognerseteren. Den betjenes idag av T-banens linje 1 i Oslos T-banenett.
Da den ble satt i drift mellom Majorstuen og Besserud i 1898 var den Nordens første forstadsbane, og Norges første jernbanelinje med elektrisk drift. Den var bygget og drevet av A/S Holmenkolbanen. Opprinnelig hadde bare strekningen mellom Majorstuen og Slemdal dobbeltspor[1], i 1905 ble hele linjen utvidet til dobbeltspor. I 1916 ble den forlenget til Frognerseteren, og i 1928 åpnet undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret. I forbindelse med byggingen av Tryvannstårnet ble linjen forlenget til Tryvann, en strekning som ble fjernet da tårnet var ferdig. Etter at Tryvann Vinterpark ble åpnet og senere utvidet har det vært diskutert å forlenge banen hit, men ingen vedtak er ennå gjort.
I følge selskapet Oslo og Akershus Kollektivtrafikk AS blir noen «Tryvannsbane så ulønnsom at den vil kreve et tilskudd på minst 1 500 kroner pr. reise», og at «byggingen av banen er kostnadsberegnet til 150 millioner kroner» [2].
Innhold |
[rediger] Status
I dag er Holmenkollbanen en del av T-banens linje 1 som trafikkerer strekningen mellom Frognerseteren og Helsfyr (Bergkrystallen i rushtiden). Holmenkollbanen er T-banenettets minst trafikkerte linje – linjens plattformer begrenser dessuten toglengden til to vogner. Etter stenging av Kolsåsbanen i juli 2006, er det den eneste linjen som fremdeles benytter luftledning i stedet for strømskinne, og dermed siste strekning som ikke har oppnådd «metrostandard». På grunn av dette ble banen fra 2003 til 2005 tatt ut av fellesstrekningen gjennom sentrum og snudd på Majorstuen. Etter mange protester ble banen gjeninnført gjennom sentrum, men på grunn av kapasitetsproblemer vil banen trolig måtte snu på Majorstuen igjen ved en eventuell fremtidig frekvensøkning på andre linjer.
[rediger] Fremtidig driftsform
Oslo T-banedrift har offentlig gått ut med at det på lengre sikt er nødvendig å modernisere hele Holmenkollbanen. Jernbanetilsynet har gitt konsesjon kun til å drive til år 2010 dersom det ikke oppgraderes. I sammenheng med Ski-VM 2011 har Oslo byråd foreløpig bevilget 227 millioner kroner til å oppgradere Holmenkollbanen[3].
Et tog av den nye typen (MX3000) har blitt slept opp til Frognerseteren uten noen særlige problemer, noe som tilsier at disse togene kan kjøre denne strekningen dersom strømtilførselen blir gjort om.[4] Likevel er det nok et ønske å få rettet ut en del av kurvene slik at togene kan holde høyere hastigheter. Full metrostandard blir det imidlertid neppe på denne linjen. 6-vognstog (metrostandard-kriterie) er både unødvendig og relativt utenkelig med tanke på passasjergrunnlag og ulent terreng. De nye t-banetogene leveres i 3-vognsmoduler, og 3-vognstog er nok dermed det mest reelle for Holmenkollbanen. Den relativt nyrehabiliterte Holmenkollen stasjon er allerede klargjort for 3-vognstog.
En annen mulighet som har vært oppe til diskusjon er å koble banen til det øvrige trikkenettet, siden luftledningen og skinnene er identiske med dem trikken bruker. [5] Om man velger å koble banen til trikkenettet er man uansett nødt til å bytte ut luftledningen da den nåværende begynner å bli veldig nedslitt.
Saken kom opp i bystyret 18. juni 2008 (se protokollen under diskusjon). Der kom det frem at Ruter AS mente en tilkobling til trikkenettet var beste løsning, mens byrådet ønsket å oppgradere til t-bane (men ikke helt opp til metrostandard).
[rediger] Linjekart
.jpg/240px-Holmenkollen_(stasjon).jpg)
| Tegnforklaring | |||
 |
Tryvandshøiden stasjon nedlagt/planlagt | ||
 |
16,8 km | Frognerseteren stasjon (1916) | 469,0 moh |
 |
Voksenkollen stasjon (1916) | 460,0 moh | |
|
Lillevann stasjon (1916) | 425,0 moh | |
 |
Rødkleivfaret | ||
|
Skogen stasjon (1916) | 378,0 moh | |
|
Voksenlia stasjon (1916) | 330,5 moh | |
|
Holmenkollen stasjon (1916) | 277,7 moh | |
|
Besserud stasjon (1898) | 242,2 moh | |
|
Midtstuen stasjon (1898) | 223,3 moh | |
|
Skådalsveien | ||
|
Skådalen stasjon (1898) | 206,9 moh | |
|
Vettakollen stasjon (1898) | 196,7 moh | |
|
Huldreveien | ||
|
Gulleråsen stasjon (1898) | 181,7 moh | |
|
Gulleråsveien | ||
|
Gråkammen stasjon (1898) | 170,1 moh | |
|
Slemdal stasjon (1898) | 144,6 moh | |
|
Slemdalsveien | ||
 |
Engerjordet stasjon (?–1935) | ||
|
Ris stasjon (1898) | 121,3 moh | |
 |
Ring 3 | ||
|
Gaustad stasjon (1898) | 101,4 moh | |
|
Vinderen stasjon (1898) | 86,6 moh | |
|
Holmenveien | ||
|
Steinerud stasjon (1900) | 75,6 moh | |
|
Frøen stasjon (1898) | 59,7 moh | |
 |
Kolsås- og Røabanen | ||
 |
T-baneringen og Sognsvannsbanen | ||
 |
2,7 km | Majorstuen stasjon (1898) | 47,7 moh |
 |
|||
 |
Valkyrie plass stasjon (1928–1985) | ||
  |
Homansbyen stasjon planlagt | ||
  |
0,7 km | Nationaltheatret stasjon (1928) overgang til Drammenbanen | 5,4 moh. |
 |
0,0 km | Stortinget stasjon (1977) | -9 moh. |
 |
Fellestunnelen | ||
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
- ^ Med Holmenkollbanen i hundre år - 1898 - 1998. Norsk Teknisk Museum. Besøkt 3. februar 2008.
- ^ NRK Østlandssendingen, 21.04.2008: «Ruter slakter Tryvannsbanen»
- ^ Ingunn Opsal (02.10.2007). 227 millioner til Kollen. journalen.hio.no. Besøkt 3. februar 2008.
- ^ T-bane.no: Nye MX-tog til Holmenkollen
- ^ Holmenkollbanen – mulig framtidig driftsform
[rediger] Ekstern lenk
- «T-bane eller trikk til Kollen?» (NRK Østlandssendingen, 17. april 2008)
