Hesje
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En hesje er et stativ for tørking av høy. Flere steder på Vestlandet brukes navnet hes. Hesja har loddrette hesjestaurer med hesjestreng (ståltråd) eller vannrette stenger imellom. «Å hesje» betyr å legge gras på hesja. Etter at graset er tørt kalles det høy.
Det kreves en spesiell teknikk for å få graset til å ligge slik at hvert lag får nok luft til å tørke. Det er forskjellige tradisjoner for hvordan man hesjer, noen bruker hendene og rive, andre bruker høygaffel. Alt etter jordbunn og nedbørsmengde, må hesja støttes opp med skråstilte staur som blir surret fast til de loddrette. Den må også forankres i begge ender til tunge steiner, trær eller godt nedslåtte påler.
Under hesjinga bruker man gjerne traktor med høyvender eller silosvans for å samle gresset langs hesjene. Tidligere brukte man hest og sleperive.
Under lange godværsperioder kunne det hende at graset bare ble spredt for å tørke på bakken. Før det ble hentet inn var det vanlig å såte det. Graset ble spredt slik at stråene ble liggende hulter til bulter, og så lagt i en haug. Toppen ble gjerne jevnet ut slik at eventuelle byger ikke skulle trenge for langt ned. Høysåta var stor nok til å utgjøre ei bør med børetau for en voksen mann, og sørget for at regn ikke skjemte alt høyet.
