Heroldsfigur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Heroldsfigur eller heraldisk figur (eng.: ordinaries) er en type grafiske figurer i våpenskjold som utgjør en inndeling av skjoldflaten i geometriske former.

Den andre typen figurer i våpenskjold er de såkalte alminnelige figurer, så som løve, rose, sverd, borg, stjerne, anker, ski, tresko osv osv, fra virkelighetens eller fantasiens verden.

Heroldsfigurer finnes i våpen hele tiden fra middelalderen til idag, og i alle land som har våpenskjold. Vi ser heroldsfigurer i riksvåpen, kongevåpen, kommunevåpen og slektsvåpen fra svært mange land.

[rediger] Typer

Eksempler på heroldsfigurer er skjold delt inn i to like deler, vannrett («deling»), loddrett («kløvning») eller på skrå (f.eks.kommunevåpen Ørland og slektsvåpen Rømer).

Andre heroldsfigurer er firedeling (også kalt «kvadrering» når to og to av feltene er like, f.eks. den tyske fyrsteslekten Hohenzollern), skjoldhode, skjoldfot, spiss, flanke, sparre, bjelke og stolpe.

Mens korsformer som går fra skjoldkant til skjoldkant (f.eks. i Nord-Trøndelag fylkeskommunes skjold) ofte regnes som heroldsfigurer, er dette diskutabelt for kors som svever og ikke berører kantene (f.eks. i Rogalands fylkesvåpen). Svevende geometriske figurer er på engelsk kalt for «subordinaries».

[rediger] Litteratur

• Cappelen og Johannessen (red): Norske kommunevåpen, Oslo 1987
• Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1976 (2. opplag)