Heradsbygda
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Se også Heradsbygd i Elverum.
Heradsbygda er både ei bygd og et tettsted/større boligområde med villa- og blokkbebyggelse som ligger i tidligere Norderhov herredskommune på Ringerike, i trianglet mellom Rv7 og E16, der disse ferdselsårene skiller lag like ved Buskerud fylkes tusenårssted, Hringariki Kulturminnepark, like vest av Hønefoss.
Innhold |
[rediger] Heradsfjerdingen
Heradsfjerdingen var en tidligere fjerding i Norderhov kommune, som ellers også besto av Strandefjerdingen, Vangsfjerdingen og Vegårdsfjerdingen.
[rediger] Nedre Heradsbygda
Heradsbygda deles gjerne inn i Øvre og Nedre Heradsbygda. Nedre Heradsbygda er området fra Sørum til Halsteinrud, inkludert strekningen langs riksvei 7 til Ramsrud og vestsiden av europavei 16 med Hallum til grensen mot Follum. Nedre Heradsbygda var det første større byggefeltet i Ringerike kommune, som ikke ligger i direkte tilknytning til Hønefoss. I dag bor det omkring 5 000 mennesker der, de langt fleste i den søndre delen av bygda.
Området har egen barneskole, Helgerud skole. Tidligere var elevene tilknyttet Veien skole. Ungdomsskoletrinnet er tilknyttet Veienmarka ungdomsskole. Området tilhører Norderhov prestegjeld, der Norderhov kirke er primærkirke. I Heradsbygda ligger også Norderhovhjemmet (sykehjem, omsorgs- og legesenter) og Heradsbygda omsorgsområde. Boligfeltet er preget av eneboliger og bebyggelsen strekker seg nordover mot Oppenåsen. Fra store deler av boligfeltet er det vidt utsyn over Ringerike og Hole, inkludert Tyrifjorden, Holleia, Ringkollen og Krokskogen. Lenger opp i åsen finnes det rester etter en bygdeborg, Oppenborgen fra folkevandringstiden.
[rediger] Ve og Norderhovhjemmet
Sentralt i bygda lå urgården Ve (nå synonym med Norderhovhjemmet), som ga opphav til mange av brukene som en gang fantes der. Trolig omfattet gården opprinnelig området helt fra Veme til Hønefossen, med Storelva som skille ned mot Tyrifjorden og Sogna som skille mot Ask. En av disse gårdene som ble skilt ut fra Ve var Veien, som siden har blitt delt. Veien er i dag kjent for det store gravfeltet fra jernalder og bronsealder, lokalt kalt Veien-feltet, nasjonalt og internasjonalt kjent som Hringariki Kulturminnepark. Feltet omfatter mer enn 100 gravhauger og trolig nærmere 600 flatmarksgraver.
[rediger] Lev Trotskij
Lev Trotskij, grunnlegger og leder av Den røde armé, og utenriksminister i Russland, bodde i Heradsbygda i 1935-36. Han ble utvist fra Russland i 1929, og etter å ha bodd i Tyrkia og Frankrike fikk han oppholdstillatelse i Norge[1]. Han og hans kone, Natalia Sedova, bodde hos redaktør Konrad Knudsen på Weksal i ca. et år.
[rediger] Øvre Heradsbygda
Øvre Heradsbygda regnes som området fra Halsteinrud til Granum langs begge sider av Heradsbygdveien. Dette området er grisgrendt befolket og preges av barskog og småbruk. Granum er også skille mellom skolekretsene for Helgerud skole i Heradsbygda og Heggen skole i Ytre Soknedalen. Øvre Heradsbyda blir imidlertid gjerne regnet med til Ytre Soknedalen som naturområde.
[rediger] Referanser
- ^ Bjørn Knopf (2004). «En fotnote i verdenshistorien». Heftet Ringerike nr. 76. Besøkt 03.04.2007.
[rediger] Se også
