Henry van de Velde
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henry Van de Velde (født 3. april 1863, død 15. oktober 1957) var en belgisk maler, arkitekt og interiørarkitekt. Sammen med Victor Horta kan han betraktes som en av de viktigste grunnleggerne av og representantene for art nouveau.
Van de Velde studerte malerkunst i Antwerpen og Paris. Han malte i neo-impressionistisk stil; i 1889 ble han medlem av Brussel-baserte kunstnergruppen "Les Vingt" (de fem).
Fra 1892, ga han opp malerkunsten og henga seg til dekorasjon og arkitektur. Han eget hus, Bloemenwerf i Uccle, var inspirert av arts and crafts-bevegelsen. Han tegnet også interiører og møbler for den inflytelsesrike utstillingen "Art Nouveau", som var organisert av Samuel Bing i Paris i 1895. Van de Velde var en av de første arkitekter og møbelformgivere som arbeidet I den abstrakte stilen med svungne linjer som kom til å kjennetegne Art Nouveau.
Omkring århundreskiftet, Van de Velde tegnet flere bygninger i Tyskland, innbefattet Folkwang Museum i Hagen (i dag huser bygningen Karl Ernst Osthaus-Museum). Han ble også grunnleggeren Kunstgewerbeschule og kunstakademiet i Weimar, forløperen til Bauhaus som ble videreutviklet av Walter Gropius. Dessuten var Van de Velde nært knyttet til Deutscher Werkbund.
Under Den første verdenskrig, bodde han i Sveitz og i Nederland, hvor han tegnet Kröller-Müller Museum i Otterlo. Fra 1926 til 1936, var Van de Velde professor ved Ghent University, hvor han ble arkitekt for universitetsbiblioteket (det såkalte Boekentoren eller Boktårnet).
