Helgoland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 54°10′57.00″ N 7°53′7.00″ Ø
Helgoland (nedertysk for «hellig land», engelsk: Heligoland, nord-frisisk: Lun) er to øyer i Nordsjøen, ca. 70 km. utenfor Schleswig-Holsteins vestkyst. Den har en befolkning på omkring 1 650 personer, hovedsakelig frisere.
Hovedøyen, Hauptinsel, er på 1,0 km², og øst for denne ligger Düne, som er på 0,7 km². Frem til 1720 var Helgoland én øy, men en storm ødela den naturlige forbindelsen og delte den i to. Helgolands høyeste punkt ligger på hovedøyen og er 61 m.o.h.
[rediger] Historie
Bosetning er kjent fra førhistorisk tid. I år 697 trakk den frisiske kongen Radbod seg tilbake til Helgoland etter å ha blitt slått av frankerne. I 1231 var Helgoland blitt en besittelse under den danske kong Valdemar II, og fra da av frem til 1714 skiftet den hender en rekke ganger mellom Danmark og hertugdømmet Schleswig. En kort periode var den også underlagt den hanseatiske bystaten Hamburg. I august 1714 ble den erobret av Danmark, og under Napoleonskrigene ble den i 1807 erobret av Storbritannia. Den tyske nasjonalsangen ble skrevet på den dengang britiske øya i 1841 av August Heinrich Hoffmann von Fallersleben. Britene avstod Helgoland til Tyskland i 1890 i bytte mot at tyskerne gav opp krav på Zanzibar i Afrika. I årene som fulgte ble øyen utbygget til en viktig marinebase. Under første verdenskrig ble befolkningen evakuert til fastlandet. Det første sjøslaget under første verdenskrig ble utkjempet ved Helgoland-bukten i krigens første måned. Øyboerne vendte tilbake i 1918, men i 1930-årene ble marinebasen reaktiviert. Under annen verdenskrig forble øyboerne på Helgoland, men 18. april 1945 angrep britiske bombefly øya og la husene i grus. Sivilbefolkningen søkte vern i naturlige bergformasjoner, og de fleste av de 128 menneskene som ble drept var anti-luftskyts-personell. Øyene ble evakuert den følgende natten.
I etterkrigstiden ble øya, frem til 1952, brukt som skytefelt for krigsskip. 18. april 1947 detonerte Royal Navy 6800 tonn sprengstoff i forsøk på å rive hele hovedøya. De militære installasjonene der ble ødelagt, men øya besto. I 1952 ble øya tilbakeført til tyske myndigheter, som satte igang en større opprydning. Blant annet måtte store mengder blindgjengere fjernes.
Øya er nå et feriested og nyter godt av skattefritak. Store deler av økonomien er tuftet på taxfree-salg av tobakk, alkohol og parfyme til turistene. Øya er også utenfor Schengenområdet. Helgoland er bilfri, og det går ferge til Hamburg. Hver sommer arrangeres det seilregattaer ved Helgoland.
Offisielle språk er frisisk og høytysk. Mange av borgerne på øya snakker helgolandsk (Halunder), som er en egen dialekt av frisisk, og det er også mange som behersker nedersaksisk.
[rediger] Filateli
Mens Helgoland var under britisk herredømme ble det utgitt 20 frimerker på øya. Disse var de første flerfarvede frimerkene og er fremdeles etterspurt.
[rediger] Litteratur
- Panten, Albert: Helgoland im Mittelalter. Helgoland 2002
- Lüth, Erich: Helgoland, die unzerstörbare Insel. Ullstein TB-Vlg., B. 1984, ISBN 3-548-20424-4
- Berndt, Thorsten: Helgoland - Ansichten einer Hochseeinsel. S/W Bildband ISBN 3-529-02777-4
