Høstspinner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Høstspinner | |
|---|---|
 høstspinner, hann |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Poecilocampa populi (Linnaeus, 1758) |
| Norsk(e) navn: | høstspinner, poppelspinner |
| Hører til: | Poecilocampinae, egentlige spinnere, sommerfugler |
| Habitat: | i skog og parker |
| Utbredelse: | Europa |
Høstspinner (Poecilocampa populi) er en sommerfugl som tilhører familien egentlige spinnere (Lasiocampidae). Den flyr ganske sent på høsten, i oktober - november, og kommer da gjerne til lys.
Innhold |
[rediger] Utseende
En ganske liten (vingespenn 31 - 45 mm), svartgrå spinner, svært tettbygd med forholdsvis små vinger. Vingene er sparsomt kledt med skjell og litt gjennomsiktige. En krage fremst på brystet og en bølgete tverrstripe som går over begge vingepar er gråhvite, det er også en ofte litt utydelig, lys tverrstripe nær vingeroten, ellers er denne spinneren ensfarget mørkegrå. Hannen har kraftige, fjærformede antenner som er minst halvparten så lange som forvingene, hunnens antenner er spinkle og noe kortere. Larven er gråspraglete, kledt med sparsomme, oppstående hår. Den er litt flattrykt og er utmerket kamuflert når den presser seg mot ein grein.
[rediger] Levevis
De voksne spinnerne flyr i oktober - november og er dermed noen av de siste sommerfuglene som er på vingene. Etter en mild høst kan enkelte påtreffes så sent som i begynnelsen av desember. De er beskyttet av tett pels og kan være aktive selv når temperaturen er rundt frysepunktet. I fjellet flyr de tidligere på høsten og man kan finne voksne spinnere alt i august. De flyr mest om natten og særlig hannene kommer ofte til lys, men kan av og til også fly på dagtid. Høstspinneren finnes de fleste steder der det vokser busker og løvtrær, opp til tregrensen. Den ser ut til å unngå kalde, myrlendte områder. Den er ofte vanlig i parker og hager i tettbygde strøk. Hunnen legger 120 - 170 egg enkeltvis eller i små klynger på busker og trær, og dør straks etterpå. Larvene lever på busker og løvtrær, særlig arter i pilefamilien (Salicaceae) og rosefamilien (Rosaceae). Den kan bruke en lang rekke fødeplanter, blant andre selje, myrtevier, grønnvier, osp, bjørk, or, eik, hassel, rogn, alm og ask. De sitter i ro om dagen, vernet av sin meget gode kamuflasje, og spiser om nettene. Larvene er storetere og vokser ganske raskt. Larven er utvokst på ettersommeren, spinner seg inn i en tett, grå kokong og forvandler seg til en puppe.
[rediger] Utbredelse
Høstspinneren finnes over det meste av Europa, og videre østover til Stillehavet i Øst-Sibir. I Norge finnes den over hele landet opp til tregrensen.
[rediger] Kilder
- Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
- Hydén, N., Jilg, K. & Östman, T. 2006. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Ädelspinnare-tofsspinnare. Lepidoptera: Lasiocampidae-Lymantriidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-59-2
- Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
- Nettsiden Norges sommerfugler: [2]
