Gutorm Gjessing
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gutorm Gjessing (født 14. april 1906 på Stranda, død 27. april 1979) var professor dr. philos i etnografi og styrer for Etnografisk museum fra 1947 til 1973 ved Universitetet i Oslo.
Gjessing tok artium ved Oslo Katedralskole i 1924, og begynte på magistergradsstudium i arkeologi. Han fikk magistergraden i 1931 og forsvarte doktoravhandlingen i 1934: Studier i norsk merovingertid. Han var ansatt som konservator i arkeologi ved Tromsø museum i 1936 – 1940. Gjessing utga sammen med kona si, Gjertrud Gjessing, i 1940 arbeid om den samiske folkedrakten. Han har også utgitt verk om norsk fangstkultur, helleristninger i Nord-Norge og Trøndelag, og om spennende utgravninger på Træna m.m.
Han var konservator i arkeologi ved Oldsaksamlingen til Universitetet i Oslo 1940–1946. Før krigen var over, var en populærvitenskapelig oversikt, «Norges steinalder» på ca 500 sider, kommet ut. I 1946–1947 var han i USA som Rockefeller-stipendiat.
Her ble det igangsatt en politisk bevisstgjøringsprosess, sitat: «Jeg tok til å tvile alvorlig på bærekrafta av våre vestlige, kapitalist-demokratiske system» - og: «Det er blitt klarere og klarere for meg at etnografien (antropologien) ikke kan stå likegyldig overfor utviklingen i de «rike landene», med fremveksten av multinasjonale gigantkonsern og den intense offensiven disse konsernene, storindustrien og finanskapitalen har satt inn for å bevare og styrke de økonomiske og dermed Vestens politiske privilegier i de «U-landene» som jo alltid har vært vårt viktigste arbeidsfelt. Fortsetter faget å se bort fra disse fenomenene, er det ikke i pakt med virkeligheten.»
I problemfeltet same/nordmann og samespørsmål generelt, helt fra Tromsø-tiden og til sin død, var han engasjert. I 1951 fikk han overført Etnografisk museums samesamling til Norsk folkemuseum ut fra resonnementet at samene skulle være likeverdig representert i vårt sentrale nasjonalmuseum. Han var medlem av samekomiteen av 1956.
Gjessing har alltid vært politisk bevisst, og gikk i en stadig mer radikal retning. Han var f.eks. med på å starte Sosialistisk Folkeparti sammen med Finn Gustavsen, Knut Løfsnes med flere. Han var i en periode formann i antikrigsorganisasjonen Folkereisning Mot Krig.
[rediger] Priser
- Æresmedlem i Royal Anthropological Inststitute
- Den bergenske prisbelønning
- Fridtjof Nansens prisbelønning
- Just Knud Qvigstads gullmedalje
[rediger] Litteratur
- Nordenfjelske ristninger og malinger av den arktiske gruppe - 1936
- Mennesket er ett - kulturforskning og kulturkrise - 1948
- Individ og samfunn hos naturfolk - Etnologisk Samfunns Skrifter - 1948
- Krigen og kulturene - 1950
- Mennesket og kulturene i 2 bind - 1952
- Changing lapps, nr. 13 i London School of Economics' skriftsserie Monographs in sosial anthropology, samling med forelesninger holdt der i 1952
- Sosio-culture - 1956
- De hundre år - Universitetets etnografiske museums historie 1857 - 1957 - Studies honouring the centennial of Universitetets etnografiske museum vol.V (sammen med Marie Krekling Johannessen) - 1957
- Samfunn og kultur - 1963
- Sosialisme og fred - 1965
- Kibbutz, ikke-kommunistisk kommunisme - 1967
- Complementarity, value, and socio-cultural field - 1968
- Norge i Sameland - 1973
- Ideer omkring forhistoriske samfunn - utg. av Oldsaksamlingen 1977
- Kultur og samfunn er ett - 1977
[rediger] Kilde
- Den faglige delen av denne artikkelen er hentet fra en minnetale holdt av professor dr. philos Arne Martin Klausen 21. februar 1980 (som har tillatt bruken).
