Gunnar Randers
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gunnar Randers (født 21. april 1914, død 7. februar 1992) var en norsk fysiker, kjent som den ledende innen norsk atomforskning i tiden etter den andre verdenskrig.[1]
Randers tok embedseksamen innen astronomi ved Universitetet i Oslo (1937), var assistent under Svein Rosseland ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk og arbeidet blant annet med Oslo Analyzer, en av den tids største datamaskiner. Han hadde forskningsopphold i California og Chicago (1940-42), blant annet gjestende Albert Einstein og Enrico Fermi. Derpå virket han i London for den norske regjering, samarbeidet med Jomar Brun om tungtvann, radar og nærhetsbrannrør. Randers ble forskningssjef for fysikkavdelingen i det nyetablerte Forsvarets Forskningsinstitutt (1946). Med tilnavnet «Atom-Randers» forestod han utviklingen av atomreaktoren ved Institutt for Energiteknikk i Halden der han var adm.dir. (1948-68). Han var visegeneralsekretær i NATO med ansvar for forskningsprogrammer og vitenskapelige spørsmål (1968-70) og virket der inntil 1973. Han var adm.dir. i Scandpower en tid (1975).
Han var far til Jørgen Randers
[rediger] Utgivelser
[rediger] Gunnar Randers forskningspris
En pris for utmerket forskning innen energiteknikk og fysikk deles ut av Kong Harald i April. Vinneren mottar 100 000 NOK og et kunstverk, utvalgt av en komite med Ivar Giæver, David Sherrington, Eivind Hiis Hauge og Arne Skjeltorp.
- 2001 Thomas Ebbesen ved universitetet i Strasbourg
- 2003 Amnon Ahorany ved universitetet i Tel Aviv
- 2005 Øystein H. Fischer ved Universitetet i Geneve
- 2007 Paul Meakin ved Center for Advanced Modeling and Simulation i Idaho
