Oslo Analyzer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oslo Analyzer (igangsatt 1938, nedlagt 1954) var en norsk datamaskin, i sin tid en av verdens største mekaniske analoge datamaskiner.
Den var av typen differential analyzer som ble utviklet av Vannevar Bush ved MIT. Den ble installert i første etasje ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk ved Universitetet i Oslo, ledet av Svein Rosseland som hadde besøkt MIT allerede 1933. Maskinen hadde tolv integratorer (seks mere enn maskinen ved MIT) og kunne regne med en tolvte grads differensialligning, eller to sjette grads, og var ved ferdigstillelsen (1938) og fire år fremover regnet som verdens kraftigste. Den bidro til en rekke vitenskapelige norske og internasjonale prosjekt inntil den ble avviklet på 1950-tallet og delvis plassert på Teknisk Museum.[1]
[rediger] Referanser
- ^ Per A. Holst, Svein Rosseland and the Oslo Analyzer, IEEE Annals of the History of Computing 18(4):16-26, 1996
