Gråhubro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gråhubro
Gråhubro
Vitenskapelig(e) navn:	Bubo lacteus Temminck, 1820
Norsk(e) navn:	Gråhubro
Hører til:	egentlige ugler, ugler, fugler
IUCNs rødliste: ^[1]
ver 3.1 LC — Livskraftig
Habitat:	Skogsbekker og elver, sjelden over 2000 meter
Utbredelse:	Se kart

Gråhubro (Bubo lacteus) er en ugle i gruppen Bubo. Selv om den er blitt mer sjelden, er den ikke vurdert som truet art. I Afrika vurderer man gråhubro som en fugl som bringer ulykke. Om et menneske blir angrepet av fuglen, mener man at det vil dø etter kort tid.

[rediger] Beskrivelse

Denne uglen er en av de største av uglene i verden. Den er 66 til 71 cm høy og har et vingespenn på 200 cm. Vekten er omkring fire kilo. Å se til er de i ansiktet som en hvitaktig oval plate med en svart kant. De har rosa øyelokk, orange øyne og to fjærdusker på ørene. Fjærene er mørkebrune over og lysegrå under.

[rediger] Habitat

Gråhubro finnes i Afrika sør for Sahara. Den liker seg langs skogsbekker og elver, sjelden over 2000 meter. De er nattjagere og sitter i høye trær om dagen. De sover lett og våkner svært fort for å forsvare seg mot angrep i dagslys.

Jakt skjer tidlig om kvelden. Voksne gråhubroer jakter på harer, mungoer og mye annet småvilt og er en av få fugler som tar pinnsvin. Nær byer kan de også ta rotter og duer.

[rediger] Levevis

Gråhubro bygger reir i mars-april, i tørketiden i Afrika. Den tar gjerne i bruk hule trær eller et gammelt reir fra en annen fugl. Hunnen legger to egg og ruger i 38 dager. Hannen jakter på mat for begge. Den første ungen som kommer ut av egget, er den som først får mat, og om det ikke er mye mat, blir det bare den som får noe. Om det er rikelig, vil begge ungleungene bli foret. De kan forlate reiret etter ni uker, men mange vil holde seg med foreldrene i opp til tre måneder, helt til september.