George Boolos
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.| George Boolos | |
|---|---|
| Født | 4. september 1940 New York, New York, USA |
| Død | 27. mai 1996 Cambridge, Massachusetts, USA |
George Stephen Boolos (4. september, 1940, New York City – 27. mai, 1996) var en filosof og matematisk logiker som underviste ved Massachusetts Institute of Technology.
[rediger] Biografi
Boolos ble uteksaminert fra Princeton University i 1961 med en A.B. i matematikk. Oxford University ga ham en B.Phil i 1963. I 1966, tok han den første Ph.D. i filosofi noen gang gitt ved Massachusetts Institute of Technology, under veiledning av Hilary Putnam. Etter å ha undervist tre år ved Columbia University, returnerte han til MIT i 1969, hvor han tilbrakte resten av sin karriere.
Boolos var en karismatisk taler som var kjent for å være klar og vittig, og ga en gang en forelesning om Gödels andre ufullstendighetsteorem, der han bare brukte ord på en stavelse.
[rediger] Arbeid
Sammen med Richard Jeffrey skrev Boolos de tre første utgavene av en klassisk universitetslærebok om matematisk logikk, Computability and Logic.
Kurt Gödel skrev den første artikkelen om bevisbarhhetslogikk, som bruker modal logikk — logikken for nødvendighet og mulighet — på teorien for matematisk bevis, men Gödel utviklet ikke temaet videre. Boolos var en av de første som videreførte arbeidet, og produserte den første boka om temaet, The Unprovability of Consistency, utgitt i 1979. Noen år senere førte løsningen på et viktig, tidligere uløst problem, til boka The Logic of Provability, utgitt i 1993.
Boolos var også en autoritet på arbeidet til den tyske matematikeren og filosofen Gottlob Frege.
Rett før sin død valgte Boolos ut 30 av artiklene sine til å utgis i bokform. Resultatet ble kanskje hans mest kjente arbeid, den posthumt utgitte Logic, Logic, and Logic. Denne boka inneholder mange av Boolos' arbeider som rehabiliterer Frege, et antall artikler om mengdelære, andreordens logikk og bevisteori, og tre korte artikler om Gödels ufullstendighetsteorem. Den behandler også arbeidet til Dedekind, Cantor og Russell.
