Georg-August-Universität Göttingen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georg-August-Universität ligger i Göttingen, og ble grunnlagt 1734 av Georg II, kurfyrste av Hannover og konge av Storbritannia. Det fikk fort en ledende posisjon, startet med fire fakulteter og ble et av de største og mest populære universitetene i Europa etter studenttall.
1738 ble Theatrum Anatomicum bygget, 1739 ble dets botaniske hager anlagt og 1751 ble det første stjerneobservatoriet åpnet.
Kjente forskere som har hatt sitt virke ved universitetet i Göttingen inkluderer fysikeren Lichtenberg, antropologen Blumenbach og matematikeren Carl Friedrich Gauss, oppfinneren av den såkalte Gauss-kurven som nå brukes som modell for fordeling av karakterer ved norske universiteter.
[rediger] Eksterne lenker
Barcelona | Bergen | Bologna | Bristol | Budapest | Cambridge | Coimbra | Dublin | Edinburgh | Galway | Genève | Göttingen | Granada | Graz | Groningen | Heidelberg | Jena | Kraków | Leiden | Leuven | Louvain | Lyon | Montpellier | Oxford | Padua | Pavia | Poitiers | Praha | Salamanca | Siena | Tartu | Thessaloniki | Uppsala | Würzburg | Åbo Akademi | Åbo universitet | Århus
