Geitrams
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Geitrams | |
|---|---|
 Geiterams |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Epilobium angustifolium |
| Norsk(e) navn: | Geiterams |
| Hører til: | mjølkefamilien, Myrtales, roseplanter |
| Antall arter: | |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | tempererte og subartiske områder |
| Delgrupper: | |
Geitrams (Epilobium angustifolium) er en plante i mjølkefamilien. Den kan ble inntil 1,5 meter høy med smale, lansettformede blad og rød-rosa eller purpurrøde blomster. Etter avblomstring sprer fruktkapslene tusener av kvite dunbårne frø med vinden, omtrent som for løvetann.
Geitrams er vanlig over hele Norge. Planten er næringskrevene og vokser gjerne på ubevokst jord, bak utedoer og fjøs, i veikanten og ved elvebredden. Særlig er geitrams vanlige på branntomter. På amerikansk engelsk kalles gietramsen gjerne for fireweed på grunn av dette. Geitramsen har frø med lange hvite hår som gjør at de lett sprees med vinden (på samme måte som løvetann). Denne spredningsformen gjør at den er en av de første plantene til å nå fram til brakk mark, der den kan slå rot.
Forskeren Helge Ingstad påviste nordisk bosetting ved Anse aux Meadows på Newfoundland ved å se hvor geiteramsen vokste. Frøene kan i følge ham ligge svært lenge i jorden før de blir aktivert ved at det rotes i jorden. Plantene brer seg bare i liten grad i jord som ikke har vært «luftet».
Geitrams har vært brukt i folkemedisinen som middel mot utvortes skade. Den har også vært brukt til å lage te.
