Gammeldans
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gammeldans eller runddans er et samlebegrep for europeiske danseformer som kom til Norge fra slutten av 1700-tallet og utover. Gammeldanstradisjonen forbindes ofte med trekkspill-/toraderbasert musikk, og typiske danseformer er reinlender, vals, masurka og polka.
Runddanstradisjonen er på ingen måte entydig, samtidig kan det vel sies at uttrykket slik vi møter det her i nord er ulike sjatteringer av interessante sammenblandinger mellom europeisk og bygdenorsk kultur. På den ene siden kan runndanstradisjon ligger tett opp mot den tradisjonelle hardingfele-/felebaserte bygdedanstradisjonen. På den andre siden kan gammeldanstradisjonen ligge nær det moderne dansebanduttrykket. Og i mellom disse ytterpunktene er det stor variasjonsrikdom.
Innhold |
[rediger] «Byslåtter» og «bydans»
Felespillere på 1800-tallet kunne kalle runddansmusikk for «byslåtter», og flere av dem spilte en og annen byslått innimellom de andre slåttene. Så ble det mulighet for å få svingt seg i en «bydans» for dem som hadde lært seg litt. Byslått-tradisjonen ble til dels utviklet på den eldre bygdedansens premisser både med tanke på innhold, form, bruk og funksjon.
[rediger] Dans til durspill
Utpå 1800-tallet kom munnspillet, enraderen og toraderen til Norge. Særlig ble toraderen populær som dansespillinstrument. Den gav fra seg rellativt mye låt og den eldre bygdedansen hadde fått konkurranse.
[rediger] Trekkspillet gjør sitt inntog
Så kom trekkspillet eller accordeonet som det også blir kalt i mer klassiske sammenhenger. Trekkspillet hadde en haug med toner, standardbass og melodibass.
