Galaksefilament

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innen kosmologi er filamenter de største kjente strukturene i universet. De er tråd-lignende strukturer med en typisk lengde på 70 til 150 megaparsec, som utgjør grensene mellom tomrommet («void») i universet. Filamenter består av galakser som er bundet sammen av gravitasjonen i store superhoper.

[rediger] Eksterne lenker

Picture of the filamentary network (engelsk)

Universet - rediger

Universet består av elementærpartikler og vakuum. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av tetthet og mengde; klyngene spenner fra subatomære partikler til sorte hull. Det observerbare universet er den delen av universet lys kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4% lysende materie, mens 22% er mørk materie og 74% mørk energi.
En mengde av partikkelklynger i vakuum er:
Gass \| Atmosfære \| Solvind \| Stjernevind \| Kosmisk stråling \| Asteroidebeltet \| Stjernehop, Stjernetåke \| Solsystem \| Galaksehop
Galakserelaterte artikler:
Aktiv galakse (Seyfert, Kvasar, Blazar) \| Melkeveien \| Messierobjekt
Stjernerelaterte artikler inkl. spektralklasser:
Astronomi \| Brun dverg \| Hvit dverg \| Stjerne \| Rød kjempe \| Neutronstjerne (pulsar, rrat, magnetar, Q-stjerne) \| preon-stjerne \| Kvarkstjerne \| Sort hull
Stjernebegivenheter:
Supernova \| Hypernova \| Planetarisk tåke
Mindre himmellegemer:
Gasskjempe \| Planet \| Måne \| Komet \| Meteoritt (meteor) \| Dvergplanet (asteroide, planetoide)
Romfart:
Romelevator \| Romfartøy (romferge, romskip) \| Romsonde \| Romstasjon \| Romfarer
Andre emner:
Himmelhvelving \| Himmellegeme \| Satellitt (Drabant) \| Omløpsbane \| Kosmologi \| Big Bang \| Big Crunch \| Big Rip \| Ormehull

Denne astronomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.