Fumarole
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fumarole (latinsk: fumus som betyr røyk) er en åpning i jordens eller et annet himmellegemes skorpe, som ofte finnes i nærheten av vulkaner og som avgir damp eller gasser slik som karbondioksid, svoveldioksid, saltsyre og hydrogensulfid.
Fumaroler kan forekomme langs små åpninger eller lange sprekker, i kaotiske klaser eller felt, og på overflaten av lavastrømmer og tykke avleiringer av pyroklastiske strømmer. Et fumarolefelt er om området med varme kilder og gassavløp der magma eller glødende vulkanske bergarter som ligger rett under overflaten avgir gasser eller møter grunnvann. Fra et grunnvannsperspektiv kan en fumarole beskrives som en varm kilde som koker vekk alt vannet før det når overflaten som damp eller kondens.
Et godt på eksempel på fumaroleaktivitet på Jorden er det berømte Valley of Ten Thousand Smokes som ble dannet under utbruddet av Novarupta i Alaska i 1912. I begynnelsen var det tusenvis av fumaroler under kjøling av den vulkanske asken fra utbruddet, men over tid har mesteparten av disse dødd ut. Fumaroler kan være aktive i tiår eller århundrer dersom de ligger over en vedværende varmekilde, eller de kan forsvinne i løpet av uker eller måneder dersom de kun ligger på toppen av ferske vulkanske avleiringer som raskt avkjøles. Det er estimert at det finnes rundt 4 000 fumaroler innenfor Yellowstone Nasjonalpark i det nordvestre USA.
Enda et eksempel er en rekke fumaroler i Valley of Desolation i Morne Trois Pitons Nasjonalpark i Dominica.
[rediger] Se også
 |
Commons: Fumaroles – bilder, video eller lyd |
