Franz Stangl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Franz Stangl (født 26. mars 1908 i Altmünster i Østerrike, død 28. juni 1971 i Düsseldorf i Tyskland) var en SS-offiser og kommandant i de tyske tilintetgjørelsesleirene Sobibor og Treblinka.

Franz Stangl var sønn av en nattevakt. Etter å ha arbeidet som vever, ble Stangl medlem i det da ulovlige østerrikske nazipartiet. Kort før sin død hevdet han at han ikke hadde blitt medlem før etter Anschluss.

Etter Anschluss steg Stangl raskt i gradene. I 1940 ble han leder for T-4 eutanasiprogrammet ved Schloss Hartheim der psykisk og fysisk handikappede ble myrdet.

I 1942 ble han overført til Polen der han arbeidet under Odilo Globocnik. Stangl ble kommandant av tilintegjørelsesleiren Sobibor fra mars 1942 til september 1942. Han var siden kommandant i utryddelsesleiren Treblinka fra september 1942 til august 1943. Stangl fikk rykte blant sine overordnede for å være en effektiv administrator.

På slutten av krigen ble Franz Stangl internert av amerikanerne, som ikke visste noe om hans bakgrunn som kommandant for konsentrasjonsleirene. Etter 2½ år ble han overlevert til østerrikerne som satte ham i varetekt i Linz mens de utredet hans medvirkning i T4-programmet. I 1948 begynte Hartheim-prosessen. Da Stangl fikk vite av sin kone at en tidligere sjåfør ved Hartheim var blitt dømt til fire års fengsel, flyktet han den 30. mai fra det mer eller mindre åpne varetektsfengselet. Sammen med med sin kollega fra Sobibor, Gustav Wagner og noen andre kamerater tok han seg til fots via Graz, Merano og Firenze til Roma. Der fikk han hjelp av biskop Alois Hudal, rektor ved det østerrikske kolleg Santa Maria dell'Anima, til å nå Syria med et Røde Kors-pass. Stangls familie kom etter og de levde i Syria i tre år, før de flyttet til Brasil i 1951. Der arbeidet han med flere ting, før han fant seg arbeid på en Volkswagenfabrikk i São Paulo. Han brukte fortsatt sitt eget navn.

I årevis hadde østerrikske myndigheter kjent til Stangls ansvar for massemord på menn, kvinner og barn, men Østerrike utlyste ingen arrestordre før 1961. Det skulle gå ennå seks år før Stangl ble funnet i Brasil av nazijegeren Simon Wiesenthal og arrestert i 1967.

Etter utleveringen til Vest-Tyskland ble han tiltalt for drapene på rundt 900 000 mennesker. Han innrømmet disse drapene, men hevdet: «Min samvittighet er ren. Jeg gjorde bare min plikt». Han ble funnet skyldig 22. oktober 1970 og dømt til livsvarig fengsel. Han døde av hjertesvikt i Düsseldorf fengsel 28. juni 1971.

Mens han ventet på rettssaken, ble Franz Stangl intervjuet av journalisten og biografen Gitta Sereny. Disse intervjuene er grunnlaget for hennes bok Into that Darkness, som kom i 1974.

Gitta Sereny har forklart at hun hadde ventet og lett i årevis før hun fant en av de hovedansvarlige for utførelsen av Holocaust som var i stand til og som ønsket å snakke om sine handlinger.

[rediger] Litteratur

• Gitta Sereny, Into that Darkness, 1974.