Frances the Mute
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Frances the Mute | |||||
| Format | CD (stereo) | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Artist, band | The Mars Volta | ||||
| Utgivelsesår | 1. mars 2005 | ||||
| Innspillingsår | 2004–2005 på Avatar Studios, New York | ||||
| Sjanger | Progressiv rock | ||||
| Plateselskap | Gold Standard Laboratories, Universal Records, Strummer | ||||
| Produsent(er) | Omar Rodriguez-Lopez | ||||
| Kronologi | |||||
|
|||||
Frances the Mute er det progressive rockebandet The Mars Voltas andre LP, utgitt 1. mars 2005.
Innhold |
[rediger] Konseptet
Der De-Loused in the Comatorium er en fiktiv science-fiction-aktig, utenomjordisk fortelling, utspiller Frances the Mute seg i den virkelige verden, inspirert av en dagbok funnet av tidligere bandmedlem Jeremy Ward og likheten mellom hans og den anonyme forfatterens liv. Begge albumene er preget av metaforer og kryptiske, poetiske tekster, som kjennetegner vokalist Cedric Bixler-Zavalas skrivestil.
[rediger] Musikken
Bandets musikalske innflytelser, spesielt progrock-innflytelsen, er sterkere på dette albummet enn på forgjengeren. Selve bandoppsetningen ble utvidet med dette albumet med tre nye medlemmer, Marcel Rodriguez-Lopez på perkusjon, Juan Alderete (Racer X) på bass, og Adrian Terrazas-Gonzales på saksofon.
En annen ting ved albumet er at sangene ofte beveger seg mot flere forskjellige deler. For eksempel, sangen «Cygnus... Vismund Cygnus» begynner rolig med en akustisk gitar og harmoniske vokalmelodier. Plutselig forandrer sangen seg til en intens krysning av funk og progressiv hardrock. Etter tre minutter roer sangen seg ned til en dynamisk gitarsolo-jam som bandet pleide å spille live mens de spilte «Drunkship of Lanterns», etterfulgt av et storslagent klimaks med strykere og en vill jam preget av kaotiske trommer som fader ut i et ambient parti bestående av psykedeliske lydeffekter og trafikklyder.
Det siste sporet, «Cassandra Gemini», er et 32-minutters progressivt jazzrock-stykke som består av flere forskjellige partier, med mye effekter og improvisasjon på gitaren. Mye av det er tydeligvis sterkt inspirert av Jazz-Fusion-stilen og tradisjonelle jam-band, og klassiske progrock-band som Can og Van der Graaf Generator. Mange fans mener dette er albumets definitive høydepunkt og betrakter det som et mesterverk, mens andre har ignorert det for dets overbærenhet og kompleksitet. Mange av riffene og idéene ble brukt da bandet pleide å jamme i deres konserter. Man kan høre det i "Cicatriz ESP" på livealbumet Scabdates.
[rediger] Sporliste
- «Cygnus… Vismund Cygnus» (13:08)
-
- A. «Sarcophagi»
- B. «Umbilical Syllables»
- C. «Fascilis Descenus Averni»
- D. «Con Safo»
- «The Widow» (5:57)
- «L 'Via L 'Viaquez» (12:27)
- «Miranda That Ghost Just Isn’t Holy Anymore (Vade Mecum)» (13:09)
- «Cassandra Gemini - Pour Another Icepick» (4:45)
- «Cassandra Gemini - Pisacis (Phra-Men-Ma)» (6:40)
- «Cassandra Gemini - Con Safo» (2:55)
- «Cassandra Gemini - Tarantism» (7:41)
- «Cassandra Gemini - Plant a Nail in the Navel Stream» (4:59)
- «Cassandra Gemini - Faminepulse» (3:48)
- «Cassandra Gemini - Multiple Spouse Wounds» (0:46)
- «Cassandra Gemini - Sarcophagi» (0:54)
[rediger] Medvirkende
- Cedric Bixler-Zavala – vokal, tekster
- Omar Rodriguez-Lopez - gitar, produksjon
- Jon Theodore – trommer
- Isaiah Ikey Owens – keyboard, orgel
- Juan Alderete – bass
- Marcel Rodriguez-Lopez – perkusjon
- Lenny Castro – perkusjon (gjest)
- Michael Balzary (Red Hot Chili Peppers) – trompet på «The Widow» (gjest)
- John Frusciante – gitarsoloer på «L 'Via L 'Viaquez» (gjest)
- Adrian Terrazas-Gonzales – saksofon og fløyte på «Cassandra Gemini»
- Larry Harlow – piano på «L'Via L'Viaquez» og «Cassandra Gemini» (gjest)
- David Campbell – strykerarrangement
[rediger] Trivia
- Albumet skulle opprinnelig hete Sarcophagus.
- Sangene «The Widow» og «L 'Via L 'Viaquez» ble begge radiosingler og laget videoer av.
- Coveret er designet av Storm Thorgerson, som også designet coveret til De-Loused in the Comatorium.
- Coveret var muligens inspirert av den surrealistiske kunstneren René Magritte, som også har laget en rekke malerier kjennetegnet av et objekt skjult av et tøy.
