Flowers in the Dirt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Flowers in the Dirt ble på mange måter en comeback-plate for Paul McCartney, utgitt i 1989. Etter flere plateutgivelser på 1980-tallet som ikke ble godt mottatt av kritikerne og blandet av tilhengerne, inngikk McCartney et samarbeid med Elvis Costello for kun denne utgivelsen.
Samarbeidet synes å ha fått fram det beste hos McCartney, til tross for at kun fire sanger var signert McCartney/MacManus, deriblant den moderate hiten My Brave Face, holdt også de andre sangene på albumet kvalitet som ble rost av både kritikerne som det platekjøpende publikum.
For første gang siden Tug of War i 1982 fikk McCartney positiv omtale for et nytt studio-album, noe publikum var enig i. Albumet var populært og solgte raskt til gull med 500 000 kopier.
[rediger] Sanger
- My Brave Face (Paul McCartney/Declan MacManus) – 3:18
- Rough Ride – 4:43
- You Want Her Too (Paul McCartney/Declan MacManus) – 3:11 (Duett med Elvis Costello (dvs Declan MacManus)
- Distractions – 4:39
- We Got Married – 4:57 (David Gilmour på gitar)
- Put It There – 2:07 (Basert på hva McCartneys far, James McCartney, pleide å si)
- Figure Of Eight – 3:25
- This One – 4:10
- Don't Be Careless Love (Paul McCartney/Declan MacManus) – 3:18
- That Day Is Done (Paul McCartney/Declan MacManus) – 4:19
- How Many People – 4:14 (Dedikert minnet av Chico Mendes, en politisk forkjemper fra regnskogen i Brazil)
- Motor Of Love – 6:18
- Ou Est Le Soleil? – 4:45
