Finnefotøgler
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Finnefotøgler | |
|---|---|
 Pygopus lepidopodus fra Brehms Tierleben |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Pygopodidae |
| Norsk(e) navn: | finnefotøgler |
| Hører til: | gekkoer og finnefotøgler, skjellkrypdyr, sauropsider |
| Antall arter: | 39[1] |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | Australia, Ny-Guinea |
| Delgrupper: |
|
Finnefotøgler er en gruppe øgler. De finnes i hele Australia, unntatt Tasmania. Slekten Lialis forekommer også på Ny-Guinea, New Britain og Aruøyene. Alle artene har en slangelignende kropp uten forbein, og svært reduserte bakbein, som ligner på fiskefinner. Lengden varierer fra 63 mm (Delma torquata) til 314 mm (Lialis jicari).
Slektene Aprasia og Ophidiocephalus har et gravende levevis. Lialis har spesialisert seg på å jakte på skinker, og har spesielle tenner for å kunne holde på det glatte byttet. Finnefotøglene blir av noen regnet som et økologisk motstykke til snokene, som har få arter i Australia.
Tradisjonelt er finnefotøglene og gekkoene regnet som søstergrupper. Nyere forskning viser derimot at finnefotøglene er en delgruppe av gekkoene, og at underfamilien Diplodactylinae er finnefotøglenes søstergruppe. Likhetsstrekk med gekkoene er blant annet at øyelokkene er sammenvokste og gjennomsiktige, at de bruker tunga til å vaske ansiktet, og at de alltid legger to egg om gangen.
