Finlands sosialdemokratiske parti
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Finlands sosialdemokratiske parti (fi. Suomen Sosialidemokraattinen Puolue, sv. Finlands Socialdemokratiska Parti, SDP) er et politisk parti i Finland.
Etter riksdagvalget i mars 2007 forsvant partiet ut av regjeringskontorene etter å ha gått tilbake med åtte mandater til 44 av tilsammen 200 mandater i det finske parlamentet, Riksdagen.
Partiets kandidat i fjorårets presidentvalg var sittende president Tarja Halonen, som ble gjenvalgt.
I Europaparlamentet er partiet medlem av den sosialdemokratiske gruppen PES.
Innhold |
[rediger] Medlemmer og partiledelse
SDP har etter egne tall 57 000 medlemmer. Det øverste organet er landsmøtet som avholdes hvert tredje år. I 2005 ble følgende ledelse valgt:
- Leder: Eero Heinäluoma
- Nestleder: Pia Viitanen og Tarja Filatov
- Partisekretær: Maarit Feldt-Ranta
[rediger] Svenskspråklig virksomhet
Partiets svenskspråklige virksomhet drives av Finlands svenska socialdemokrater (FSD). FSD sin leder er Nina Wessberg. Finlandssvenskarna har stor innflytelse på moderpartiet, særlig etter at finlandsksvensken Maarit Feldt-Ranta ble valgt til partisekretær.
[rediger] Sidoorganisationer
I den sosialdemokratuiske bevegelsen finnes flere undergrupper, som for eksempel Socialdemokratiska kvinnor, Socialdemokratisk ungdom, Finlands socialdemokratiska studenter, Finlands svenska socialdemokrater, Finlands svenska unga socialdemokrater og Unga örnars centralförbund. SDP samarbeider også med fagbevegelsen.
[rediger] Historie
Partiet ble etablert i 1899 som Finlands arbetarparti, mens dagens navn ble tatt ved landsmøtet i 1903 i Forssa, der også det første partiprogrammet ble godkjent.
SDP har vært ett av de største finske partiene i parlamentet siden 1906, da både enkammerparlamentet og allmen stemmerett ble innført. i 1916-1917 etablerte SDP en koalisjon med andre partier den første finske regjeringen med basis i politiske partier.
Mange i SDP sluttet seg til den røde siden i den finske borgerkrigen i 1918, som på grunn av de rødes nederlag kom til å bli en belastning for partiet i mange år. I 1926 kunne imidlertid SPD etablere en ny regjering og siden 1937 har partiet vært med i de fleste finske regjeringene. Fordi Finland har et proposjonalt valgsystem har regjeringene nesten alltis vært koalisjonsregjeringer.
På 1950-tallet skjedde en partisplittelse når en gruppe gikk imot partiledelsen og ganske enkelt begynte å føre sin helt egen politikk og siden brøt ut og etablerte de nye partiet Arbetarnas och småbrukarnas socialdemokratiska förbund (ASSF).
1982 fikk landet sin første sosialdrmokratiske president da Mauno Koivisto ble valgt.
[rediger] Partiledere fra 1899
- N. R. af Ursin 1899-1901
- K. F. Hellsten 1901-1903
- Taavi Tainio 1903-1905
- Emil Perttilä 1905-1906
- Edvard Valpas 1906-1909
- Matti Paasivuori 1909-1917
- Kullervo Manner 1917-1918
- Väinö Tanner 1918-1926
- Matti Paasivuori 1926-1930
- Kaarlo Harvala 1930-1944
- Onni Hiltunen 1944-1946
- Emil Skog 1946-1957
- Väinö Tanner 1957-1963
- Rafael Paasio 1963-1975
- Kalevi Sorsa 1975-1987
- Pertti Paasio 1987-1991
- Ulf Sundqvist 1991-1993
- Paavo Lipponen 1993-2005
- Eero Heinäluoma 2005-
[rediger] Kjente finske sosialdemokrater
- Karl-August Fagerholm (riksdagsmann 1930-1965, statsminister tre ganger, presidentkandidat 1956)
- Martti Ahtisaari (president 1994-2000)
- Tarja Halonen (president 2000-)
- Mauno Koivisto (president 1982-1994)
- Paavo Lipponen (statsminister 1995-2003, riksdagens president 2003-)
- Kalevi Sorsa (mangeårig statsminister og riksdagsmann)
[rediger] Se også
- Politiske partier i Finland
- Sosialdemokrati
- Liste over Finlands statsoverhoder
- Liste over Finlands statsministre
