Filmklipping
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.Filmklipping er et vidt begrep som omfatter bearbeidelsen og sammensetningen av en mengde film- og lydklipp til et ferdig produkt. Blant annet omfatter dette spillefilmer, fjernsynsprogram og videoproduksjoner. Det er altså en måte å redigere opptak på, eller en måte å sette bildene i en sammenheng, slik at man får fortalt den historien man ønsker å fortelle.
Undersøkelser viser at moderne spillefilmer vanligvis inneholder mellom 500 og 1500 klipp.[1] Gjennom klipping kan man oppnå ulike virkninger blant annet i tempo og assosiasjoner.
Innhold |
[rediger] Begrepet
Definisjonen på et klipp er overgangen fra ett bildeopptak til ett annet. Man setter sammen opptak til en sekvens hvor relasjonene mellom hver sekvens igjen forteller en historie. Dette er klipping.
[rediger] Historie
De aller første filmene som ble laget av Brødrene Lumière hadde ingen form for klipping, men var kun et opptak. Georges Méliès utviklet dette videre og fant opp måter å etterbehandle filmen. Ordet klipping kommer av at man før måtte fysisk klippe filmrullen og lime den sammen med en annen.
De siste 10 årene har digitalt etterarbeid tatt over for de tradisjonelle analoge metodene og man har nesten sluttet å fysisk klippe i filmrullene for å sette dem sammen. Til dette brukes nå nesten utelukkende digitale klippeprogram. Denne klippen gjøres på en kopi av de originale opptaksrullene, og gjøres i dag som regel på fotolaboratoriet hvor filmen også blir fremkalle.
Vanlige dataprogrammer som brukes til å klippe video eller film i dag er blant annet Avid, Quantel, Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro og mange flere.
Før den digitale revolusjon måtte man som nevnt fysisk klippe i filmrullene, og så bruke forskjellige måter å spleise sammen nye klipp på. Til dette er det opp igjennom tiden blitt oppfunnet forskjellige apparater – hvorav noen fortsatt blir brukt den dag i dag. Steenbeck flatbed og Moviola er verdt å nevne, hvor Steenbeck nok er mest utbredt innen norsk film. Dette er altså mekaniske apparater for å klippe film som faktisk lar seg sammenligne med oppbygningen til en kinofremviser.
Når det gjelder video var prosessen litt annerledes, og innebar overspilling og oppkopiering av videosnutter over flere «dekk» med videospillere. For hver gang en videosnutt ble kopiert, betød det også en forringelse av billedkvaliteten. Nå til dags brukes disse gammeldagse videoredigeringssystemene kun til backup – eller de blir utstilt som klenodier fra en svunnen tid.
[rediger] Utførelse
Klipping er nært knyttet til musikalitet, bevegelse og rytme. Av forskjellige teknikker kan det her nevnes å klippe på rytme, blikkpunkt eller i bevegelse.
Alt etter hvordan teknikk man velger i en gitt situasjon, og hva man ønsker å oppnå, kan man velge å fremheve eller skjule et klipp. Innen amerikansk filmproduksjon søkes det gjerne i størst mulig grad å skjule klippene for å ikke trekke oppmerksomhet fra selve historien.
Klipping er en egen kunstform innen filmproduksjon, og blir gjerne omtalt som «andre gangs regissering» av filmen.[2]
[rediger] Klippeteknikker
- Kontinuitetsklipp
- Dette er den vanligste konvensjonen for klipping. Kontinuitetsklipp går ut på å fortelle en historie fra start til slutt, oftest i en tidsakse, som er logisk. Det er klipp som er avgrenset innenfor tid, rom eller tema. Det er ment å være "usynlig", man skal ikke legge det til merke i motsetnig til Jump Cut som henviser oppmerksomhet til klippingen og det fortellermessige nærværet.
- Det er noen regler som vil gjøre slike rene klipp usynlig. Dette er regler som ofte blir fulgt av nordamerikansk filmindustri.
- Veksle mellom ulike typer utsnitt. Eks Total, nær og halvtotale bilder.
- Klipp på blikkpunkt.
- Klipp på bevegelser
- Overganger. Eks en går ut en dør i en scene, en annen kommer inn ei dør et annet sted i neste scene.
- Overtoning eller kryss
- Overtoning er en vanlig type filmklipping. Overtoning er når bildet tones ut til et annet bilde. Brukes ofte i følelsesladde scener.
- Jump cut
- Jump Cut er en vanlig type filmklipping. Jump cut er når to nesten like bilder klippes mot hverandre. Dette gir en ubehagelig følelse for seeren, og brukes ofte for å forsterke en uhyggelig stemning. Dette utnyttes ofte for å signalisere det fortellermessige nærveret i filmen.
[rediger] Noen begreper rundt klipping
-
- Director's cut
- Se utdypende artikkel om Director's cut
- Director's Cut er en alternativ montasje av filmen, spesielt utvalgt av regissøren.
- Aksebrudd
- Aksebrudd er når aksen i en scene blir brutt. Dette kan være svært forvirrendem og vil skape uro hos seeren. Hvis man ikke forholder seg til aksen, vil det foreksempel kunne se ut som om begge lag på en fotballbane skyter på samme mål.
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
[rediger] Litteratur
- Toreg, Jan: Klipp til...: struktur, organisering, redigering og klipp i dokumentarfilm, Abstrakt forlag, 2002. ISBN 82-7935-052-7
- Bordwell & Thompson: Film Art: An Introduction, McGraw-Hill Film, 2004. ISBN 0-07-248455-1
