Fiksjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fiksjon kommer fra latin fictio, og betyr innbilning, påfunnet, og benyttes oftes innenfor litteratur hvor det betegner den litteratur som er oppdiktet, skjønnlitteratur, i motsetning til fag- og dokumentarlitteratur.
Fiksjon kan bety følgende:
- En oppdiktet fortelling eller et litterært verk med et innhold som er oppdiktet og ikke basert på fakta.
- En løgn (jf. «løgn og forbannet dikt»).
- I jus: noe som er usant, men presentert som sant av fortelleren.
[rediger] Fiktive personer
Skjønnlitteratur kan omhandle virkelige personer, mens en oppdiktet person er en fiktiv person. Noen fiktive personer kan bli oppfattet som om de er faktiske og reelle personer når detaljene i beskrivelsene blir omfattende nok til at leseren er i tvil. Slike personer er:
- Sherlock Holmes, skjønnlitterær figur i Arthur Conan Doyles bøker.
- Morgan Kane, skjønnlitterær figur i Louis Mastersons (Kjell Hallbings) bøker.
Et interessant grensetilfelle er eventyrene til Baron von Munchausen som har sin opprinnelse i en faktisk person, men hvor hans eventyr er så fantastiske at de har lite med virkeligheten å gjøre. Her må man da skille mellom den faktiske aristokraten fra 1700-tallets Tyskland og den fiktive eventyrfiguren med samme navn.
Andre grensetilfeller er når man ikke vet om personen er faktisk eller fiktiv, som f.eks. Homer, som enten er en faktisk forfatter eller en fiktiv person tilegnet de fortellinger som bærer hans navn.
