Feromon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Hannen er ofte utstyrt med luktereseptorer på antennene, for å kjenne igjen de seksualferomoner en hunn sender ut. Denne billen er en smeller.

Feromon (fra gresk pherein å bære eller transportere og hormon å stimulere) er et duftstoff, et kjemisk signalstoff, som utskilles fra kjertler hos noen dyr og som virker mellom individer av samme art. Dette kalles også for et duftspråk, når dyr formidler beskjeder som duftinntrykk til hverandre. Disse feromonene har ulike navn etter hvilken funksjon de har.

[rediger] Seksualferomoner

Seksualferomoner virker på det annet kjønn og gjør at en han og en hun finner hverandre og kan gjennomføre en parring.

[rediger] Sommerfugler og andre dyr

Hunnene produserer en artsspesifikk duftblanding (feromoner) som hannen kan oppdage på langt hold. Dette finner sted hos mange arter.

Hos insekter er ofte hannen utstyrt med velutviklede antenner, såkalte fjærantenner. Slike antenner har mange tusen sansehår som inneholder luktereseptorer. Hannen er spesielt utstyrt med luktereseptorer for å kjenne igjen de feromoner en hun sender ut. Hos noen arter kan en han følge dette duftsporet i flere hundre meter.

l nyere tid er feromoner brukt som lokkemiddel i feller for å bekjempe skadedyr. Metoden går ut på å lokke hannene til fellen ved hjelp av hunnens seksualferomon, og uskadeliggjør dem.

[rediger] Sporferomoner

Sporferomoner anvendes av maur for å markere veien til maten eller tilbake til maurtuen.

[rediger] Alarmferomoner

Alarmferomoner tjener i maursamfunnet til for å få maurene i forsvars- eller angreps stemning ovenfor en truende fare.

[rediger] Hos sosiale insekter

Hos samfunnsdannende insekter som bier og maur, utsondrer både larver og pupper, feromoner som gjenkjennes av arbeiderne i bolet. Disse er medvirkende til at utviklingen bremses hos hunner, slik at disse ikke blir fullt forplantningsdyktige. De blir sterile individer som hos samfunnsdannende insekter kalles arbeidere.

[rediger] Aggregasjonsferomoner

Mest kjent er kanskje barkebillene og «barkebillekrigen» på østlandet for noen år tilbake. Barkbillenes feromoner kalles gjerne for aggregasjonsferomoner. Hos barkbiller fra slekten Ips er det hannene som sender ut feromoner, og som starter innboringen i trestammen. Både hunner og hanner tiltrekkes av feromonene. Hensikten er å samle nok individer til å overvinne treets forsvarsstoffer, som er kvaen som pipler ut i borehullet. Sporer av blåvedsopp som er klebet til billenes kropp blir avsatt i borehullene. Soppen vokser så inn i veden og sperrer vanntransporten i trestammen. Hvis strømmen av plantesaft fortsatte, ville egg og larver drukne i vann og kvae.

[rediger] Feromoner hos mennesket

Hos menneske utskilles feromoner blant annet i svette.

[rediger] Bildegalleri

Feromonfelle for Stor granbarkbille i skogen.

Fellen fanger flest barkbiller, men også noen andre arter.

Feller på rad og rekke.

Stor granbarkbille.

Denne biologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.

Snever: Denne artikkelen er snevrere enn det tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.