Fernando Primo de Rivera y Sobremonte
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Markgreve Fernando Primo de Rivera y Sobremonte av Estrella (født 1831 i Sevilla i Spania, død 1921 i Madrid) var en spansk offiser og politiker. Han var involvert i to spanske opprør i 1848 og 1866. Han var i to perioder generalguvernør på Filippinene (15. april 1880–10. mars 1883 og 23. april 1897–11. april 1898), den siste gangen under den filippinske revolusjon.
Fernando Primo de Rivera kom fra Sevilla og var sønn av en general i den spanske flåte, og på morssiden barnebarn av en spansk visekonge. Han gikk tidlig inn i det militære og var involvert i omveltningene under dronning Isabela IIs regjeringstid.
Under den annen carlistkrig erobret han Montejurra og Estella-plazaen (1876), og fikk deretter tittelen markgreve av Estella. Han var generalkaptein en kort tid i Madrid (1880). Samme år ble han generalguvernør på Filippinene (1880- 1883). På den tiden ble det strukket telegrafkabler som muliggjorde telegrafforbindelse mellom Madrid og Manila. Han oppløste tobakksmonopolet i 1881. Ellers var hans embedsperiode preget av endel korrupsjon.
Tilbake i Spania ble han generaldirektør for infanteriet. I 1893 kjempet han i Melilla-kampanjen, og i 1895 ble han forfremmet til generalkaptein for hæren.
Fra den 23. april 1897 var han igjen generalguvernør på Filippinene, og klarte nesten - men ikke helt - å - slå de revolusjonære på slagmarken; i én provins ble 30.000 filippinere drept. Istedet undertegnet han kompromissfredsavtalen i Biak-na-Bato den 14. desember 1897. Pakten innrømmet filippinerne en rekke politiske reformer, og de revolusjonære 800.000 peso i krigsreparasjoner, mot at de dro i landflyktighet. Revolusjonens leder general Emilio Aguinaldo og en rekke andre dro få uker etter til Hongkong.
Den 3. mars 1898 meldte Primo de Rivera til den spanske koloniminister Segismundo Moret y Prendergast at kommandør George Dewey, som ledet en amerikansk flåteenhet som lå i Hongkong, hadde mottatt ordre om å gå til angrep på Manila. Den 13. april 1898 ble Fernando Primo de Rivera overraskende erstattet med Basilo Augustín Dávila. Da Primo de Rivera forlot Filippinene, blusset den filippinske revolusjon opp igjen, ettersom den spanske regjering ikke så ut til å komme med de reformer som den hadde lovet i Biak-na-Bato.
Han var spansk krigsminister i regjeringen Maura (1907) og i regjeringen Data (1917), og formann for det øverste krigs- og marineråd 1920-21. Han døde i Madrid i 1921.
