Fakse-Brokke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fakse-Brokke var en (tre)figur dyrket som avgud i Setesdalen fram til slutten av 1700-tallet. Han er blitt regnet som Norges siste avgud.

	Faksi Brokke va `n kubbi som va snilka ti ti a mannslik. De va fudd`e kar`e me hatt å hovdè å ri`buksu å alt som høyre ti. Hatten va netryk`e midt i, å der va hol nigjenom hovui. ... Dei gåv` o Faksi plent som dei gåve tusso; då sill dei ver` i fre fyr oskoreiinn`å have godt av buskap å grøi. Dei stappa smør ni hovui; dei støytte ni saup kver laudag itt dei kjinna, å virkji itt dei bryggja; de la mat`e i fakseskåpè; allstødt va de noko som pirkla å nurgla å livdi. Kåm `an inn, gådd `an at. «Å de e detti tryssli,» sa `u Jórònd Bròkke.
– Johannes Skar (Gamalt or Sætesdal)

[rediger] Avgud

Flere har ment at det var usannsynlig at man i Setesdal dyrket avguder på 1700-tallet. Reidar Th. Christiansen ^[1] skriver at man ut fra skildringene av Fakse godt kan tenke ham som et helgenbilde.

Olav Bø ^[2] går ennå lenger, og mener faksene i Brokke (og Rygnestad) kunne komme fra de gamle stavkirkene på Nomeland og Bjørgum. Etter reformasjonen var det ikke plass til helgenbildene i kirkene, og disse ble kastet ut. Man kan tenke seg at de gamle setesdølene, bare etter påbud ovenfra, ikke uten videre ville gi opp helgendyrkingen^[3]

[rediger] Trist skjebne

	Jorònd flutte faksen o` stogunn`. Hu ha `n son`e het Svein – «Gamle-Svein». So ka dei ti kadda han «Faksi Brokke». Då sett `u faksen på efstelopt. Lisle-Sigri Sraumi va i Brokke ti skjals a bil der ettå &nadsh; hu va barre båni endå. Då kåm Jorònd me a ve`efang: «Detti e av altarè,» sa `u å kasta de på tilli. Men de fór ti spøkje so kalleg på efstelopt. Då kasta dei faksen ut. So log `an muskast attenat veggjè. Papa såg `an der då `an gjætt` i Brokke (kringum 1784). Men de va Torov Faremo som plent gjore av me o; han hoggji `an sund`e ti ve`e, Torov, me `an tente i Brokke.
– Johannes Skar (Gamalt or Sætesdal)

Det er lang tid fra 1500-tallets reformasjon til 1700-tallet. Det kan forklare den skjebnen som Fakse-Brokke fikk, nemlig å bli hogd til ved av Torolv Faremo (født 1798). Dyrkingen av avguden var vel heller ikke stor når folk kalte Svein Brokke for Fakse og mora derfor heiv ut hele gubben.^[3]

[rediger] Referanser

1. ^ Christiansen, Reidar Th: «Religiøst liv» i Norske Bygder I
2. ^ Bø, Olav: «Faksar og kyrkjerestar» i By og Bygd nr. 12
3. ^ ^{a b} Ryningen, Alfred: Valle kommune Gards- og ættesoge II, Valle 1985