Eurasier (FCI #291) er en moderne mellomstor–stor hunderase som har blitt skapt i Tyskland gjennom kryssavl mellom populære europeiske og asiatiske spisshunder. Rasen anerkjennes av FCI på internasjonalt nivå og blir på grunn av sitt opphav plassert i seksjon 5, sammen med de asiatiske spisshundene.

[rediger] Opprinnelse og alder

Eurasier kan ha blå tunge

Arbeidene med å skape rasen begynte mot slutten av 1950-tallet og ble ledet av tyskeren Julius Wipfel, som omkring 1960 må kunne sies å ha lagt grunnlaget gjennom sin kryssavl. På 1960-tallet ble stammen utviklet videre av en rekke andre entusiaster, bl.a. Charlotte Baldamus^[1] og Konrad Lorenz^[2] var meget sentrale i denne prosessen.

Wipfel krysset iflg. Annelie Feder^[3] og Joachim Hoffmann^[4] opprinnelig tre chow-chow hanner med fire wolfspitz tisper (mor og tre døtre), en variant av tysk spitz. Til å begynne med gikk denne hunden under navnet wolf-chow. På 1970-tallet ble imidlertid også linjer fra samojedhund krysset inn i rasen, og den fikk da etter hvert det meget beskrivende navnet eurasier, siden den har europeisk og asiatisk avstamning.

Det ble søkt om anerkjennelse av rasen, under navnet wolf-chow, fra tysk kennelklubb (VDH) i 1973, men dette ble ikke godtatt. I prosessen med å finne et passende navn på rasen ble også navnet lorentiner vurdert, til ære for Dr. Lorenz, som hadde vært en av de mest betydningsfulle personene i prosessen med å skape denne hunden. Lorenz takket imidlertid nei til dette forslaget. Til slutt ble de enige om å kalle den eurasier, etter et forslag fra Wipfel.

Gruppemessig har FCI plassert eurasier i seksjonen for asiatiske spisshunder, siden rasen til en viss grad domineres av asiatiske linjer. Den første godkjente rasestandarden skriver seg fra 1994, men den er siden revidert (blant annet i 1999). I Norge finnes det i dag i overkant av 250 eurasiere (2007), og Norsk Eurasierklubb ble grunnlagt på et møte den 20. mai i 2006.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Eurasier er en harmonisk bygget mellomstor–stor middels langhåret spisshund som finnes i mange fargevarianter. Den er en aning lenger enn skulderhøyden og har en balansert velproporsjonet bygning. Hodet er kileformet, uten alt for godt markert stopp. Et særtrekk med rasen er at den kan ha blå, rosa eller rosa-blåflekket tunge. Opprettstående middels store triangulære ører med avrunda spisser. Muskuløs hals og en massiv kropp med godt markerte skuldre, framtredende brystkasse, rett og muskuløs rygg og et rett, bredt kryss. Muskuløse bein med normalt kraftig benstamme og ovale, kompakte labber. Halen er kraftig ved roten og bæres bøyd eller ringlet over lendet.

Pelsen er mellomlang og svakt strittende. Kort i ansiktet og på beinas framsider. Lengre på hodet, halen og på beinas baksider ned til hasene/albuene (bukser). Tett underull. Alle farger og kombinasjoner er tillatt, unntatt helhvit, hvitflekket og leverfarget.

Hannene blir normalt ca. 52–60 cm i skulderhøyde og veier gjerne ca. 23–32 kg. Tispene blir normalt ca. 48–56 cm i skulderhøyde og veier gjerne ca. 18–26 kg.

[rediger] Bruksområde

Eurasier er en hyggelig familiehund og en spennede utstillingshund. Den er ingen brukshund og skal heller ikke ha jaktlyst. Den er imidlertid en god vakthund(varsler) og kan brukes til alt, deriblant snørekjøring. En eurasier er intelligent og krever en vennlig, men konsekvent eier.

[rediger] Lynne og væremåte

Eurasier er en selvsikker, rolig og avbalansert hund, som er vanskelig å provosere og som regnes som meget renslig. Den er vaktsom og oppmerksom uten å skjelle alt for ofte. Den knytter sterke bånd til familien og er en god familiehund. Den skal ikke være aggressiv. Den regnes som varsom, snill og leken med barn, men er ofte reservert overfor fremmede. Den trives ikke alene, hverken inne eller ute.

[rediger] Annet

Rasen krever et visst vedlikehold av pelsen, men på tross av den flotte pelsen, kreves ikke mye arbeid fordi pelsen tover lite.

[rediger] Referanser og noter

^ (note) Charlotte Baldamus eide en av de opprinnelige tispene Wipfel brukte i innledende avl mellom wolfspitz og chow-chow
^ (note) Konrad Lorenz vant nobelprisen i psykologi og medisin i 1973, sammen med Carl von Frisch og Nikolaas Tinbergen
^ Feder, Annelie, «Eurasier - Heute», Mürlenbach/Eifel 2000, s. 23
^ Joachim Hoffmann, «Der Eurasier», Stuttgart, s. 78