Ermanarik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ermanarik (død 376) var en østgotisk konge. Som konge skal han ha herkset over et stort imperium i dagens Ukraina. De nøyaktige grensene for hans territorium er derimot uklare, men det ser ut til å ha strukket seg sør for Pinsk-myrene mellom Don og Dnestr-elvene.

Hans navn på hans morsmål gotisk var antagelig Aírmanareiks. Han blir referert til gjennom hele den germanske verden helt opp til det 13. århundre. På grunn av dette tar hans navn mange former: i Jordanes' Getica er han Ermanaricus, i det gammelengelske eposet Beowulf er han Eormenric, på norrønt er han Jörmunrekkr og på middelhøytysk Ermenrich. Siden navnet Heiðrekr var nokså synonymt med Ermanarik, er han muligens identisk med Heiðrekr Ulfhamr i Hervarar saga som var sagt å ha styrt goterne i lang tid.

Ermanarik er nevnt i to romerske kilder, fra skriftene til Ammianus Marcellinus og i Getica av historikeren Jordanes i det 6. århundre.

Ifølge Ammianus var Ermanarik «en hovedsakelig krigersk konge» som til slutt begikk selvmord da han stod ovenfor aggresjonen til hunnerne som invaderte hans territorium i 370-årene. Hans kongedømme ble ødelagt og hans folk ble hunnernes undersåtter i rundt 75 år.

Jordanes sier at kongen drepte en ung kvinne som het Sunilda ved å binde henne til fire ville hester og drive dem fra hverandre fordi hennes ektemann hadde forrådt ham. Etter dette skadet hennes to brødre, Sarus og Ammius, Ermanarik alvorlig. Variasjoner av denne legenden hadde en betydelig effekt på middelaldersk germansk litteratur, inkludert den i England og Skandinavia. Jordanes hevder at han styrte goterne med stor suksess til han døde 110 år gammel.