Erik Jonsson Helland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erik Jonsson Helland (født i 1816, død i 1868) var en norsk felemaker fra Bø i Telemark, som etterhvert i sin karriere spesialiserte seg mer og mer på bygging av hardingfeler og oppnådde ry som den fremste i faget. Helland var eldste sønn av Jon Erikson Helland.
På midten av 1850-tallet oppnådde han nasjonal anerkjennelse og ble tildelt et statsstipend som satte ham i stand til å reise til København og arbeidet hos Enger & Søn. Da hadde han allerede nådd et kunstnerisk nivå som gjorde at oppholdet ble av begrenset verdi for ham.
I farens verksted begynte han rundt 1830 å eksperimentere med nye felemodeller for å få fram en kraftigere tone, uten at det gikk ut over mykheten I klangen. Dette førte til et bredere instrument, med fyldigere linjer og lavere hvelving i topp og bunn, slik det er vanlig i dag.
Ingen annen norsk felebygger har hatt en slik dyptgripende innflytelse på utviklingen av hardingfelen som Erik Jonsson Helland.
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Kilder
- «Bø-Soga, 1 Kultursoga bind 1» (Bø Lokalhistorie).
- «Bø-Soga, 2 Gards og ættesoge, bind 4» (Bø Lokalhistorie, gårds- og slektshisatorie).
- Steinar Kyvik: «Soga om fela», Fonna 1946.
- John Gunnarson Helland: «Felemakerslekten Helland». Privat, maskinskrevet fremstilling.
- Olav Gunnarsson Helland, private brev.
- Åsmund Nyhammer: «Hardingfele i fire slektledd». Artikkel, intervju i Bergens Arbeiderblad 5. oktober 1963
- Asbjørn Storesund: «Bøherad, hardingfelas Cremona» i «Leik og Dans», 1988 p. 57-71, Halvard Kaasa, redaktør.
- «Morgenbladet», Christiania, tordag 15. juli 1852
