Elvin Jones

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Elvin Ray Jones (født 9. september 1927, død 18. mai 2004) var en jazz trommeslager. Han ble født i Pontiac, Michigan som den yngste i en familie på 10. To av brødrene var også jazzmusikere: Hank (piano), og Thad (trompet/flygelhorn).

Elvin begynte å spille profesjonelt i 1940-årene. Etter hvert begynte han å spille med artister som Charlie Parker, Miles Davis, og Wardell Grey. I 1955, etter å ha blitt vraket etter prøvespilling for Benny Goodman, fant han arbeid i New York. Han ble med i bandet til Charles Mingus, og ga ut en plate kalt J is for Jazz. I 1960, ble han med i den klassiske kvartetten til John Coltrane, som også besto av Jimmy Garrison og McCoy Tyner. Han fortsatte å spille med Coltrane til 1966. Samspillet med Coltrane har av mange blitt ansett som en redefinering av swing (den rytmiske jazzfølelsen), på samme måte som Louis Armstrong gjorde det i jazzens barndom.

Etter at han sluttet hos Coltrane, begynte han å spille med Duke Ellington. Etter hvert dannet han sitt eget turneband, Jazz Machine, som vanligvis var en kvintett, og som fortsatte i den samme musikalske retningen. Hans sans for timing, polyrytmikk, dynamikk, klang og legato-frasering, så vell som det enorme lydvolumet han produserte, bragte trommesettet i forgrunnen.

Jones underviste regelmessig og spilte på skoler og i fengsler. Undervisningen bestod av både trommeteknikk og musikkhistorie. Han døde av hjertesvikt i Englewood, New Jersey 18. May, 2004.