Eirikssønnene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eirikssønnene var sønnene til Eirik Blodøks og hans hustru Gunnhild Gormsdatter. De er også ofte beskrevet som Gunnhildssønnene, siden Gunnhild ble tilskrevet en rolle som den eggende drivkraften bak dem.
Eirikssønnene under ledelse av Harald Gråfell utfordret flere ganger kong Håkon den godes makt over Norge. Deres siste forsøk resulterte i nederlaget ved Fitjar ca. år 959, hvor kong Håkons hær seiret men kongen selv fikk banesår. Kong Håkon på sitt dødsleie erklærte at Harald skulle få hans kongedømme hvis han lovet å være god mot kong Håkons venner og frender. Eirikssønnene fikk slik kongedømmet Norge under seg.
Kongedømmet de regjerte over var basert på Vestlandet, men de hevdet overherredømme over og krevde skatter fra de andre småkongene og jarlene i Norge. Harald Gråfell var den første som ble omtalt som (hele) Noregs kunungr.
Eirikssønnene var:
- Gamle Eiriksson, falt i slaget ved Rastarkalv, 955
- Guttorm Eiriksson, falt i slaget ved Avaldsnes, 953
- Harald Gråfell, kong Harald II av Norge, død 969
- Ragnfrød Eiriksson, død 982
- Erling Eiriksson, død 963
- Gudrød Eiriksson, død 966
- Sigurd Sleva, død 964
- Ragnvald Eiriksson, død ca 940
[rediger] Se også
Nøyaktighet: Antall brødre stemmer ikke med C Krags artikkel om Harald Gråfell i Norsk biografisk leksikon
