Dr. Strangelove
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Dr. Strangelove Orig. Dr. Strangelove, or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb |
|
|---|---|
| Nasjonalitet |  Storbritannia USA |
| Språk | Engelsk |
| Regissør | Stanley Kubrick |
| Produsent | Stanley Kubrick, Victor Lyndon |
| Manus | Manuskript: Stanley Kubrick Peter George Terry Southern Roman: Peter George Ukreditert: Peter Sellers James B. Harris |
| Medvirkende | Peter Sellers George C. Scott Sterling Hayden Keenan Wynn Slim Pickens James Earl Jones Tracy Reed |
| Musikk | Laurie Johnson |
| Filmselskap | Columbia Pictures |
| Utgitt | 29. januar, 1964 |
| Filmformat | Gilbert Taylor |
| Lengde | 94 min |
| Budsjett | US$1,800,000 |
| IMDb-profil | |
Dr. Strangelove er en sort-hvitt film fra 1964 av Stanley Kubrick. Peter Sellers spiller tre roller, og er således en bærende kraft i filmen.
Filmens motiv er den atomvåpenbaserte maktbalansen mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen.
[rediger] Handling
En høyere amerikansk offiser i Strategic Air Command blir gal, og beordrer de amerikanske bombeflyene til å angripe Sovjetunionen. Mesteparten av handlingen i filmen er lagt til de russernes og amerikanernes felles anstrengelsene for å hindre de amerikanske flyene i å bombe Sovjet.
De fleste flyene blir enten tilbakekalt eller skutt ned av det russiske forsvaret, men et fly slipper gjennom, og dropper sin bombelast på målet. Dette fører til at den nylig utviklede sovjetiske dommedagsmaskinen utløses.
[rediger] Medvirkende
Blant de medvirkende kan nevnes:
- Peter Sellers som President Merkin Muffley / Dr. Strangelove / Lionel Mandrake
- George C. Scott som general Buck Turgidson
- Sterling Hayden som brigadegeneral Jack D. Ripper
- Slim Pickens som Major T.J. «King» Kong
- Keenan Wynn som 'Bat' Guano
- Peter Bull som den russiske ambassadør Alexi de Sadesky
- James Earl Jones som løytnant Lothar Zogg
- Tracy Reed som Miss Scott
[rediger] Trivia
- Peter Sellers var opprinnelig også tiltenkt rollen som Major «King» Kong, men da han uheldigvis brakk benet under innspillingene, måtte denne planen oppgis. Dessuten hevdes det at han tross sitt språkgeni hadde problemer med majorens brede Texas-dialekt.
- Under filmens avslutningsscener spilles «We'll Meet Again» som var Vera Lynns store suksess fra den andre verdenskrig.
- Filmen ble nominert til fire av de store Oscar-prisene, men oppnådde ingen av dem. Tre av dem gikk til My Fair Lady. Til gjengjeld vant den flere europeiske filmpriser, bl.a. ved utdelingen av det engelske motstykke til Oscar, BAFTA. Filmen fikk en Bodil i 1964 som beste europeiske film.
- Filmen var opprinnelig planlagt med premiere 12. desember 1963, men på grunn av mordet på John F. Kennedy 20 dager før mente man at det var upassende, så premieren ble utsatt til 29. januar 1964.
