Diabolo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Diabolo er et sjongleringsinstrument.

To Halvkule-diabolos, den mindre med hull for å lage lyd og et paar pinner med tråd.

Innhold

1 Ethymologi
2 Beskrivelse
3 Fysikalsk bakgrunn
4 Tricks
5 Historie
6 Kilde
7 Weblinks

[rediger] Ethymologi

Gammelgresk διαβάλλειν/διαβάλλω (diabállein/diabállô) kaste over. Diabolos (Διαβολος) betyr på gresk derimot «bakvasker», «en som anklager usant», «djevel»)

[rediger] Beskrivelse

Diaboloen består av to halvkuler som er forbundet med en akse. Ved hjelp av to pinner og en tråd mellom dem får man diaboloen til å spinne. Det stabiliserer diaboloen slik at den kan balansere på tråden.

[rediger] Fysikalsk bakgrunn

Bakgrunn til stabiliseringen av diaboloen på tråden er rotasjonsloven. Eksempel: Snurrer man en snurrebas så blir den stående. Det er lettere å holde balanse på en sykkel som går rask en på en som går langsomt. En kropp som snurrer rask om enn akse vil gjerne beholde aksen sin i samme posisjon.

Venstre trapes. En basis trik, hvor man svinger diaboloen over den venstre pinnen som da skal lande i tråden til høyre for pinnen.

[rediger] Tricks

Det finnes mange triks som kan utføres med diaboloen. Noen av de er:

kaster
trapeser
knuter
suisider
soler
"cradles" (engl.)

[rediger] Historie

Dame i Paris som spiller diabolo rund 1812

Noen mener at diaboloen er det eldste jongleringsinstrument etter jongleringsballer. Det er beskrevet diabolospiller i 1766 før Kr. i Shang-Dynastien i Kina. Spillet ble importert rund 1794 til tiden av kaiser Qianlong fra den engelske ambassadøren i kaiserrike Kina, Lord George Macartney. I Frankrike var spillet populær rundt første halvdel av det 19. århundert. Det ble kaldt „le Diable“ – djevelen. "Diabolo" er nær ordene for djevel i de romanske språk (it: diavolo, span. diablo, frz. diable). I Kina heter det Kouen-Gen (la bambusen plystre) eller (Dǒu) Kōng Zhú (tom bambus) (chin. (斗)空竹)). Den ble da laget av bambus eller metall. Diaboloen hadde da ofte hull som lagte lyd.